HildeChristina.com

Spots hjørne: Hektisk uke, usj.

February 27th, 2010 by Hilde Christina

Dette har vært en altfor sosial uke for min del altså, det tar på å være macho hele tiden.

Først dro hun som eier snøftegrisen og glemte igjen grisen her. Jeg mener, når hun bringer kreket inn i huset kan hun faktisk ta grisen med seg også, så jeg slipper å ligge i sofaen fordi grisen skal ligge i senga oppå mammaen og snorke høyt. Dessuten, hun skulle være våken klokka fem. Ingen normale krek er våkne da.

Jeg måtte være sosial med grisen i to dager! Hva er det mammaen tar meg for?! Usj altså, verdens verste helg ever.

Ikke bare ser hun rar ut, er liten og bjeffer gnurkete, hun skal følge etter meg overalt også. Uansett hva jeg gjorde eller sa, så var hun der. Hun prøvde til og med å komme opp i sofaen min!
Herregud, hun er bra plagsom.

Den bedritne lillebroren likte henne og forsøkte til og med å leke med henne. Overrasket meg ikke, de er like bedritne begge to. Hun løp selvfølgelig da han prøvde å hoppe opp og ned for å leke med henne. Pingle og gris, det kan ikke være greit å være henne.

Når hun endelig dro sov jeg en hel dag. Det er slitsomt å bli forfulgt av en snøftegris. Synes gud kan slutte å lage sånne altså.

Når jeg hadde sovet fra meg, da dukket det opp et annet menneske jeg ikke har sett før. Jeg prøvde å skremme livet av henne også, men hun ga blaffen. Maks kjedelig, det er noe galt med bjeffet mitt om dagen tror jeg. Ingen blir redde lenger, døkjedelig.

Hun mennesket hadde med seg nam da, så hun var ganske så ålreit etter en stund. Jeg lekte stirreleken med henne og dytta hue nedi veska hennes så mammaen ble flau. Pytt pytt, når hun drar ukjente mennesker inn her må hun jo faktisk skjønne at jeg kommer til å sikle på dem. Det er jo bare sånn det er, mammaen burde ha skjønt det etter 6 år med sikkel.

Heldigvis kom tanta midt oppi det hele og passet på meg. Hun mennesket og mammaen stakk plutselig fra meg, så da kom tanta og passet på. Jeg fikk ligge på en dyne på gulvet og bli klødd. Vi spiste kylling og loff og tanta leste Donald for meg. Så sovnet jeg etterpå.. Bra kveld altså!

VI spiste forresten ikke kylling, jeg fikk kylling og hun spiste loff. Helt rettferdig synes jeg.

Så kom besteforeldra hjem, mammaen forsvant igjen og jeg spiste opp restene av pizza som det ikke var meningen at var til meg. Den sto på kjøkkenbenken, da er den faktisk min. Flaks at bestemoren trodde det var bestefaren sin og omvendt. Tok lang tid før de faktisk skjønte at det var meg, det var jo et pluss. Slapp kjeft og greier, det er ikke så ofte at skjer!

Så kom det plutselig noen vesen på døra som jeg prøvde å skremme med mitt machoboff og plutselig var mammaen sur fordi jeg ikke så at vi har fått ny sofa. Hallo, den skal soves på, hvor viktig kan det være? Usj, livet er rett og slett ganske så krevende.

Sånn helt på slutten, jeg er visst onkel til det her:

Jippi for det. Det er NI stykker av dem!!! Sukk og stønn.

Nå er mammaen borte IGJEN. Ryktene sier at hun klår på valper, det liker jeg ikke no særlig faktisk.

Woof! Spot.

This entry was posted on Saturday, February 27th, 2010 at 15:23 and is filed under The American Bulldor. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.