Spots hjørne fra HC: Takk for alle koselige innlegg søte vennen!
July 24th, 2010 by Hilde Christina
Å avslutte Spots hjørne er utrolig trist, jeg hadde sett for meg ham som spaltist i lang tid fremover. Allikevel, å fortsette er jo ikke et alternativ, så derfor fikk jeg lyst til å skrive noen avsluttende ord.
Det å ikke ha Spot her, gjør dette huset utrolig trist. Jeg har bare bodd i denne leiligheten i tre år og han har bodd med meg i de tre årene, så å være her helt alene er ufattelig uvant. Å miste min gode lille skygge er sårt og utrolig vondt, det føles også utrolig merkelig. Jeg har ham innebygget i hodet, så flere ganger hver dag må jeg minne meg selv på at han ikke er her lenger – kroppslig sett. 
Jeg hadde håpet å få ha ham lengre enn jeg fikk, men da han kom hjem til oss sist fredag, var han dårligere enn da han dro. Fredag kveld var han veldig dårlig, men jeg bet tennene sammen og sa til meg selv at vi ihvertfall fikk se det an til lørdag. Natten til lørdag var lang, han lå i min seng og sov, jeg sov noen få timer med en hånd på ryggen hans, sånn i tilfelle.
Kl 4 begynte jeg med piller, kl 5 forsøkte vi oss på litt mat. Tørrfor skulle han riktignok ikke ha, nei takk du. Litt skinke fikk jeg riktignok i ham.
Resten av dagen ble tilbragt i mine foreldres seng. Han var en samle-hund og skulle helst ha hele familien på et sted, så min mor og jeg satt i senga med ham hele dagen så han fikk slappet mest mulig av. Det gikk opp, det gikk ned, men da det nærmet seg midnatt ble han veldig, veldig dårlig.
Han fikk ikke ro, han klarte ikke å finne en liggestilling i det hele tatt. Til slutt fant han ro i fanget mitt, hvor han lå den siste halvtimen og slappet av. Alle de gangene han hjalp meg med vonde ting, nå var det som om han bad meg om hjelp. Det var tungt da han trøstet meg fordi jeg ikke klarte å holde tårene vekk idet vi skulle dra, han slikket ansiktet mitt i kjent Spot-trøste-stil.
Ved midnatt dro familien ned til Oslo Dyreklinikk, han sovnet inn med hodet i fanget mitt, med bestemoren og bestefaren tilstede.
Jeg hadde bestemt meg for å ikke hyle før han ble borte og heldigvis klarte jeg det. Uansett tror jeg at han visste at det gikk mot slutten, han var for smart til noe annet.
Kroppstemperaturen hans sank drastisk idet han ble borte, det var tydelig at han var for varm og at kroppen hans slet før vi lot ham slippe.
Selvfølgelig kastet han opp før han ble borte, han entret livet mitt ved å kaste opp og skite ned hele baksetet i bilen vår, selvfølgelig måtte han forlate det med oppkast også.
Jeg har aldri ledd så mye og vært så irritert på noe vesen noensinne. Han ga hele familien latter og tårer, helt fra første dag, da han var på vei opp på garasjetaket. Hele hagen skulle jo utforskes, greit å få det gjort fra litt høyde!
Senere sto han med alle fire på min bestemors kjøkkebord og spiste opp vaflene hun hadde laget til familien. Den dagen ble det kjeks på oss og min gamle bestemor trodde ikke på meg, da jeg måtte fortelle at vaflene hennes var bortevekk.
Vi har hatt mange gode skogturer, hvor han en gang landet midt i en maurtue, en annen gang falt ned i et gjørmehull så han var halvt labrador resten av dagen.
Vi har hatt timesvis på hundesletta, der han pisset ned menneskene som sto i en ring. Var jo ikke annet å markere på, hvorfor ikke?
På hundesletta viste han hvor klok han var, jeg kommer aldri til å glemme dagen da han gikk imellom og “meglet”, da to små hunder lekte og en større sak forsøkte å ødelegge. Han hjalp ikke bare meg, han hjalp i grunn de som trengte det.
Kroppen hans er borte, men han er her fortsatt. Jeg ser ham ikke, jeg kan ikke røre ved ham, men jeg føler nærværet hans hver dag og jeg har ham tatovert i hodet.
Om jeg har mat stående, tenker jeg automatisk at det må flyttes høyt opp, så søtsaken ikke får tak i det. Stresser jeg mye mellom hus og leilighet, slår tanken ned i meg at jeg må roe ned, så han ikke blir stresset. De tankene antar jeg vil være i hodet mitt lenge, enklere blir det kanskje når jeg kommer over til USA igjen.
Takk for alle støttende meldinger igjen, det kan ikke sies nok! Jeg er glad dere fikk bli kjent med ham og jeg er enda mer glad for at så mange av dere har lagt merke til det nære båndet vi hadde. 
Jeg kommer trolig aldri til å få samme bånd til noe vesen noensinne og det er sånn det skal være. Ei heller skal jeg ha dalmatiner igjen, det blir bare èn Spot.
Takk for 6 herlige år min lille engel! Du gjorde jobben din bedre enn noen andre noensinne hadde klart og du har satt spor!
Jeg kunne avsluttet innlegget med å si farvel, men farvel er trist. Heller sier jeg på gjensyn!
Vi sees igjen 
62 Responses to “Spots hjørne fra HC: Takk for alle koselige innlegg søte vennen!”
Leave a Reply
Kategorier
Nettbutikker verdt å besøke:
Nettbutikker jeg anbefaler:
[Reply]
Så utrolig, utrolig nydelig.
[Reply]
Åh, dette var trist å lese. Sitter med tårer i øynene. Men dere sees igjen. Spot var heldig som hadde deg, på samme måte som du var heldig som hadde han.
[Reply]
Nydelig skrevve! Lett å få med sæ at dokker va sjelevenna! <3 Han følge nok med dæ ovenfra
[Reply]
Fint å lese om hvilket fantastisk liv Spot hadde. Du skriver utrolig godt, Hilde! Tårene triller hos meg
Hils resten av familien så mye, jeg tenker på dere.
[Reply]
<3
[Reply]
Nydelig skrevet, alle har nok sett hvor mye han betyr for deg og alle disse spaltene har hatt historier som har fått meg til å le. Han var spesiell, morsom og søt. Men for deg var det nok mye mer også. Alle som ble kjent med han har nok vært heldige.
Klem.
[Reply]
[Reply]
… Og tårene siler atter en gang for deg og for Spot…
[Reply]
Nydelig skrevet! *tørker tårer*
[Reply]
[Reply]
Uff, så trist å lese. Fikk da tårer i øynene jeg..
[Reply]
Utrolig rørende og flott skrevet HC, tårene triller her nå
Skjønner deg så godt, det forholdet man får til hunden sin er helt unikt, de er der alltid for deg, like glad i deg uansett 
Har kost meg å ledd mange ganger når jeg her lest Spots hjørne, han minner litt om ene hunden min i fakter og oppførsel 
Kommer til å savne det. Lykke til videre, å ta godt vare på minnene 
[Reply]
Å Spot<3
[Reply]
Kjempe nydelig skrevet!
*Snufs*
[Reply]
Rart å innrømme at man kommer til å savne noen man aldri har møtt, men slik blir det…
føler med deg HC! Og må bare si at Spot nok er grunnen til at vi snart får oss hund, etter at jeg hadde lest innleggene hans fikk min mann en betydelig enklere jobb med å få meg til å forstå at hund er supert!! 
Og nå gleder jeg meg veldig 
Takk Spot!
[Reply]
Spot var mye av grunnen til at jeg skaffet meg en hund også. Så jeg skylder nydelige spot en kjempetakk for det, Herlige heldige spot!
[Reply]
Så fint skrevet, Hilde Christina! Det er utrolig mange som kommer til å huske Spot, bare det er jo en fin ting å tenke på
[Reply]
Utrolig fint skrevet. Atter en gang sitter jeg med tårer i øynene, du bekriver det så ufattelig godt!
[Reply]
utrolig nudelig
<3
Jeg sier det samme som 9CKO ! Han overbeviste meg og mamma .
RIP Spot og uendelig stor klem til Hilde Christina ! <3
Hilsen Oda & Dennis ,once again
[Reply]
Etter å ha mistet min del av kjæledyr, kjenner jeg meg veldig godt igjen i det du skriver, så må ærlig innrømme at det kom en liten dråpe (ok, mange små dråper) rennende. Utrolig rørende å lese.
Men jeg ønsker deg lykke til videre med jakt på ny valp, og stemmer rugende ja til den du har twittret om, selv om den aldri kan over plassen til Spot
[Reply]
Huff, utorlig flott skrevet, men så trist jeg blir! Jeg har lenge følt at Spot er en del av bloggen din, og når han endelig fikk egen spalte her syntes jeg det hele var supert. Ingen Spot på lørdager kommer til å bli veldig veldig trist, men håper han har det bra der han er nå, og at han har mange babes rundt seg
Lykke til med alt!
[Reply]
nydelig innlegg, ubeskrivelig trist…
[Reply]
Utrolig trist, jeg kondolerer. Jeg mistet pusekatten min for noen år siden, og det var helt forferdelig. Ingen kan erstatte dyrene som har gått bort. Bare håper at du føler deg bedre etterhvert. Kommer til å savne Spots Hjørne.
[Reply]
Så utrolig trist! Sitter seriøst her og griner av å lese det. Kjenner meg godt igjen i å miste noen, både mennesker og dyr
[Reply]
utrolig bra skrevet! Må si jeg lo litt når jeg leste gjennom her
I løpet av det du har skrevet – og jeg har lest – føler jeg at deres bånd har vært veldig sterkt. Jeg forstår at det er vanskelig for deg! Det er ikke noe moro å miste sin aller beste venn på fire bein, det kjenner jeg til.
[Reply]
Nydelig skrevet – tårene triller her!
[Reply]
Trist men nydelig innlegg <3
[Reply]
<3
[Reply]
Du skriver virkelig flott om din lille engel, tårene triller her også atter en gang.
Kos deg masse der du er, Spot, der det er lek og kos hele dagen og ingen sykdom herjer.
En dag vil dere være sammen igjen og da kan ingenting skille dere mer.
[Reply]
[Reply]
Dette var utrolig sterkt å lese. Jeg er ikke typen som blir rørt, men ja, nå ble jeg det. Hvil i fred Spot…
Jeg opplevde noe liknende selv for et halvt år siden da jeg mistet undulaten min. Sikkert derfor jeg syntes at dette var mer trist enn vanlig å lese. Klemmer!
[Reply]
Rørende.
[Reply]
Utrolig nydelig, rørende, trist og morsomt. Spot var en usedvanlig hund og han har hatt et kjempe godt liv. Jeg føler så med deg, for det finnes ikke noe værre enn å miste noen man er så glad i, enten det er hund eller menneske. Hunden min er nå 5 1/2 år…og jeg håper for guds skyld jeg får mange flere fantastiske år med henne!
[Reply]
Sitter med tårene i øyene etter å ha lest dette..
[Reply]
Så utrolig fint skrevet! Dere må ha hatt et veldig nært forhold
Har selv 4 katter
sv: Jeg leste litt på lista over sminke som var dyretestet og de som ikke var det. Men din liste stemmer ikke overens med dyretesting.no sin liste? For jeg så deriblant at Chanel var dyretestet? Jeg vil gjerne ha en forklaring på hvorfor listene deres er ulike. Jeg bryr meg veldig om å kun bruke sminke som ikke er dyretestet, så det ville vært utrolig fint om du kunne svart meg på dette. Skjønner om du har lite med tid, men det ville vært til stor hjelp
[Reply]
Hilde Christina Reply:
July 24th, 2010 at 23:50
Siri: Som jeg har sagt ufattelig mange ganger, dyretesting.no’s liste er det flere feil på. Ville satt pris på om slikt IKKE legges under minne-innlegg, det blir for respektløst for min del.
Takk til dere andre, koselig med tilbakemeldinger !
[Reply]
r.i.p
[Reply]
For eit utruleg nydeleg innlegg! Er nok ikkje få av leserane som sit å griner no. Kvil i fred, Spot
[Reply]
Kondolerer masse Hilde Christina sender mange varme klemmer.
Vanskelig tastatur dette her, saa faar ikke skrevet stort men vit at du er i mine tanker. <3
[Reply]
[Reply]
Jeg beklager virkelig for at jeg var så dum å stille et slikt spørsmål her. Helt idiotisk.
- Jeg burde visst bedre, kondolerer.
[Reply]
Nydelig skrevet, Hilde Christina! Du er utrolig sterk som klarer å komme tilbake til bloggen etter så kort tid. Vi vet alle at Spot er kjempestolt av mamma’n sin, for at hun jobber så aktivt med å hjelpe både dyr og mennesker!
Jeg håper det går bra med deg, og at du får det superfint i USA.
Og nok en gang; hvil i fred, kjære Spot.
[Reply]
Vemodig men også koselig å lese det du skrev om Spot. Ønsker deg en god tur over dammen, kommer til å følge med på bloggen din
Nyt livet!
[Reply]
Jeg har vondt for deg og gråter for dere. Du er sterk og klarer alt
[Reply]
Nå måtte jeg bare gråte, det skriver beskriver så godt følelsene jeg har for Oluf også. Det er VELDIG enkelt å sette seg inn i hvordan denne perioden har vært for deg.
Fine mennesket med fine hunden
[Reply]
Åh, så vakkert innlegg! Tårene bare renner og renner. Du er så flink til å ordlegge deg, Hilde Christina! Jeg håper dagene blir enklere for deg for hver dag som går; Spot kommer alltid til å være med deg og være i hjertet ditt, selv om du ikke har ham hos deg fysisk. Ut fra alt du har skrevet her på bloggen mener jeg at du var heldig som fikk være mammaen til en så fantastisk hund som Spot, og han var heldig som fikk ha deg til mamma. Tusen takk for at du har latt oss bli kjent med Spot, og for at du deler tankene dine med oss på godt og vondt.
[Reply]
Et øyeblikk fikk jeg, men jeg trenger ikke mer. Spot har satt et stort og varmt poteavtrykk i hjerte mitt, samtidlig som varme tanker går til deg, HC.
[Reply]
Så utrolig fint innlegg, fikk meg til å begynne å gråte
[Reply]
Så utrolig trist, hvil i fred fine Spot<3
[Reply]
Umulig å lese dette innlegget uten å få tårer i øynene, ja..
[Reply]
OLD DOGS DO NOT DIE
We have a secret you and I
that no one else shall know
for who but I can see you lie
each night, in fireglow
and who but I can reach my hand
before I go to bed
and feel the living warmth of you
and touch your silken head
And who but I
walk woodland paths
and see ahead of me
your small form raising with the wind
so young again and free
And who but I can see you swim
in every pond I pass
and when I call
no one but I can see the bending grass
author unknown
[Reply]
Kjempetrist=,(
[Reply]
Tårene triller når jeg leser innlegget ditt…
Du har min dypeste medfølelse. Jeg har selv opplevd å miste hunden til foreldrene mine som sto meg veldig nær. Har hund selv som har epilepsi, og lever med frykten for at hun skal bli dåligere, slik at vi også må ta den tunge avgjørelsen om å la henne slippe.
Det er ingen ord som kan trøste, men det er helt tydelig at Spot var og er høyt elsket, og jeg tørr vedde på at han hadde det bedre hos deg en han kunne ha fått det hos noen andre. Ta vare på de gode minnene! <3
[Reply]
Snufs.
Flott hund han.
Sjelen lever videre, og jeg tror båndet deres er for alltid.
[Reply]
R.I.P
[Reply]
Klem <3
[Reply]
Nydelig skrevet.. Tårene triller på meg også! han kommer til å savnes!
[Reply]
Dette var utrolig trist og tårene renner. Spot har satt spor i manges hjerter etter å ha lest om hans sjarmerende vesen og morsomme påfunn. Takk for at du delte dette med oss, HC. Varme tanker til deg.
Hvil i fred, Spot.
[Reply]
Veldig fint innlegg HC!
Må være det fineste mest gripende og rørende innlegget jeg har lest her. Var helt borte fra ende til annen, nileste med full fokus, og fikk en skikkelig klump i halsen.
Takk for et fint innlegg. Jeg ble plutselig påmindt det sterke båndet jeg har med min fine Sofus. Og husket plutselig på at det har gått for lang tid siden sist jeg så han.. Tid er verdifullt.
Ser heldigvis ut som du har fått mye verdifull tid med dette vesenet.
Mye fint å se tilbake på
Takk for at du delte
[Reply]
kondolerer, det er hvirkelig trist å høre/lese om sånt! hvertfall når det skjer med noen du er glad i! tårene i øynene trilte når eg leste dette. Dette innlegget minner meg og hamsteret mitt gulla som ble plutselig sikkelig syk, og var helt utmatet og skalv, og når eg holdt hun så trillet tårene som baaare det! det var heeelt forferdelig å se kor mye hun led
men anyway:
[Reply]
Elise Reply:
July 20th, 2011 at 03:08
men anyway: kondolerer!
[Reply]