HildeChristina.com

Spots hjørne – Et hundeliv

January 23rd, 2010 by Hilde Christina

 

Nå er vi på et rart sted. Vi kjørte plutselig bil lenge, lenge og nå er vi ikke hjemme. Isteden er vi i en rar leilighet hvor det er masse rare mennesker som skal ta på meg. Så jeg fortalte dem hvor skapet skulle stå, for å si det sånn.

Jeg har funnet ut at det å skremme mennesker er ganske ålreit, så alle mennesker vi har møtt her kaster jeg meg foran for å se om de skriker. Skrikende mennesker ganske gøy, for da er jeg megatøff! Dessverre er det ingen her som er redd meg… bra kjedelig! Jeg prøvde å skremme livsskiten ut av en unge på 8, jeg nådde ham til brystet. Men han bare sto der og så på mammaen….usj altså, jeg begynner å miste teken. Heldigvis er postmannen vår fortsatt livredd meg, det er gøy. Han tør ikke å gå opp i veien vår engang, han står ved postkassen og skriker til mammaen kommer ut. Jeg bare er så macho jeg altså. Så tøff at det lukter tog!

Egentlig er det ganske ålreit her, for jeg får se på tegnefilm!

Jeg synes det er en selvfølge at jeg skal ligge i sofaen når mammaen jobber, uansett hvor vi er. Dessuten fant jeg en seng som jeg syntes kunne være vår, så da ble det sånn.

 

Dessuten, når alle de rare menneskene gikk fikk jeg plassen til noen av dem. Potetgull på meg!

Jeg dro forresten mamma overende i stad….men jeg må gå først og hun syntes vi skulle gå bakerst! Ikke noe stas, så nå har mammaen vond albue. Jaja, da er det vel bare å la meg gå først da!

Offe, denne uken spiste jeg et helt brød igjen. Og litt polarbrød og sånt, jeg tømte likegreit hele brødskuffen til besteforeldra når jeg var i gang! Mammaen dro nemlig og skulle klippe seg… det var ikke noe stas, så da angrep brodern og jeg brødskuffen imens. Mammaen var ordentlig blid etterpå, som alltid.

Jeg ble syk.. som vanlig. Fikk veldig vondt i magen min altså, det var så synd på meg! Mammaen var ikke enig. Usj. Så måtte jeg ta ekstra piller for å ikke klø..Jeg fikk blåbær rundt dem, så det var helt ok. Så fikk jeg ligge på madrassen mammaen hadde på gulvet.. Er ikke bortskjemt jeg.

Dagen etter dro mammaen igjen! Det var heller ikke noe stas, så da rev jeg en knagg av veggen og spiste hull på lommene hennes. Det var nemlig nam i dem en gang i tiden, så det kunne jo hende det var nam der nå også! Jeg fant bare en hundepose, usj. Mammaen skreik at jakka var dyr og ikke mulig å få tak i lenger, men jeg hadde lyst på nam. Hun ikke like, hun bli hjemme. Det er veldig logisk synes jeg.

Mammaen hadde kjøpt reker..jeg liker reker! Så da spiste vi reker med en gang, siden jeg sto og sutret på gulvet til hun tok dem frem. Mammaen var ikke sulten og skulle egentlig ha dem til middag, men det går an å spise middag kl 13! Dessuten var jeg sulten. Igjen.

Nå skal vi visst legge oss. Mammaen sier de rare menneskene kommer tilbake igjen i morgen, vet ikke helt hva jeg synes om det altså…..

Woof! Spot.

This entry was posted on Saturday, January 23rd, 2010 at 15:00 and is filed under The American Bulldor. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.