Spots hjørne – Bigfoot tar over!

Herregud altså, nå sier mammaen at jeg må la ulltrynet skrive igjen. Bra teit. Egentlig er det ålreit å få litt pause fra fansen og paparazziene iblant, men ikke når det er den dotten der som får oppmerksomhet isteden. USJ! Uansett, vi snakkes neste uke alle fans! Han skal ikke få ta over spalten min altså. Megadust.

Her er et bilde av meg forresten, så dere ikke glemmer at det faktisk er JEG som er kjendisen her!

Allright å slappe av i senga si iblant altså.

 

Hei igjen alle sammen!

Dere husker sikkert meg, jeg er han alle liker. Nå har jeg blitt enda større og skjønner ikke noe av verden. Det er så forvirrende at jeg ikke får plass her og der… dessuten, det er så vanskelig å skjønne hvor jeg får plass og ikke! Så iblant må jeg nesten bare stå og bjeffe her og der så folkene mine flytter stoler de ikke trenger å flytte på, så jeg kommer frem. Det er ikke så greit å være kjempestor iblant, hvordan skal jeg vite hvor jeg kommer frem og ikke??

Jeg har visst utkonkurrert storebror for lenge siden, han er bare en liten dritt i forhold til meg nå. Håper ikke han leser det forresten, for jeg vet det er et ømt punkt. Det er sikkert ikke så gøy når lillebror blir høyere og slikt, men jeg kan ikke noe for at han krymper for hver dag som går!

I tillegg til å ha blitt stor er jeg mørkredd…det er litt sånn teit, men det er skummelt når det er helt svart ute og jeg ikke ser noe. Så jeg liker å bjeffe ute hele tiden. Jeg synes vel folkene mine kan sette ut utelys til meg, men det ser ikke ut til at det forslaget kommer igjennom.

Hun snille er ikke så glad i at jeg bjeffer fra morgen til kveld, brodern må nemlig bjeffe da han også. Så når jeg tror jeg ser et løv i vinden og bjeffer kommer brodern fykende ut, for han kan visst åpne dører. Og når han da skal inn igjen for 45. gang på en dag blir hun snille ganske grinete. Brodern liker nemlig ikke å være ute i det hvite han… jeg synes det er veldig greit, jeg er ute hele dagen jeg! Det er så ordentlig varmt inne, best å ligge og sove når det er mange, mange minusgrader.
Jeg går alltid tur med mammaen min om morgenen, men i det siste har jeg nektet å gå inn etter turen…jeg legger meg heller ned i det hvite og ser på mammaen min med sorry-øyne. Jeg vil jo være ute alltid!! Så da vekker mammaen min hun snille, sånn at hun slipper meg ut tidlig! Det er veldig stas.

Dessverre er det visst for kaldt ute for alle andre, så jeg setter meg fortsatt utenfor ruta til hun snille og bjeffer når det blir for kjedelig alene. Hun snille er litt svak for meg kan man si, så da tar hun på seg støvler og løper etter meg og bamsen min! Brodern synes visst ikke det er noe særlig og prøver å dytte meg unna hun snille. Dusten!

Men han vet ikke at jeg får godt hver dag… Når mammaen min kommer hjem og brodern blir med henne inn i det store huset, da er det hun snille-og-meg tid. Titte inn ruta og ett bjeff så er det nam å få! Men det må dere ikke nevne til brodern altså, for da blir det bråk.

Dessuten, jeg har mange flere leker enn brodern så.. hver gang hun snille finner en bamse hun ikke trenger lenger er den min! Hver gang jeg finner en bamse jeg ikke synes hun snille trenger lenger er den også min forresten. Så nå har jeg en hel benk full av leker! Tøfler, bamser, baller… Leker er gøy. Med en gang noen kommer ut til meg løper jeg og henter en.

Jeg er vel kanskje litt mer sånn forsiktig enn brodern… ikke lager jeg så mye lyd heller, mammaen sier at hun ikke merker at jeg er tilstede mange ganger. Men jeg synes jo!

Jeg savner å kunne sitte på folk, for det er ikke så lett lenger. Men jeg prøver! Jeg får ihvertfall plass til halen i fanget til folk, det er da noe.

Her var jeg veldig liten og kunne sitte på brystet til hun snille. Det skjer ikke så ofte nå lenger for å si det sånn.

Men selvom jeg er er stort, så skal jeg ligge i senga med folkene mine. Det blir litt varmt i lengden og pappaen min får ikke plass, men det gjør ikke noe.

Forresten, jeg kan se sint ut jeg også altså. Brodern mener jeg bare er en bamse, men se så tøff jeg er:

Det skjer ikke så ofte, stort sett er jeg bare en bamse….men litt macho må man være iblant!

Nå er det på tide å komme seg ut dette hvite igjen altså, varmt her!!!

Vi snakkes kanskje igjen, om brodern gidder å dele kjendisstatusen sin igjen. Jeg tviler, men det er jo lov å håpe!

WOOF Casper AKA Bigfoot.

Tagged as: The Dogs