HildeChristina.com

Spots hjørne – Bigfoot er gjesteskribent!

September 19th, 2009 by Hilde Christina

 

Okey alle sammen, jeg vet dere blir dødsskuffet nå, men den bedritne broren min har mast om å få være gjesteskribent og siden jeg er den fantastiske storebroren jeg er, får han muligheten denne uken. Fortvil ikke fans, superhotte meg er tilbake neste lørdag!

Bare så han ikke skal ta helt over her, her er et herlig bilde av hotten selv, der jeg chillern i sofaen.

 

Jeg er så deilig. Over til ulldotten:

Hei alle sammen! Jeg er den bedritne broren, selvom jeg egentlig ikke synes jeg er sånn veldig bedriten… Egentlig er jeg den i familien som alle elsker, jeg blir kalt “Han som alltid er blid.”

Jeg er ganske liten, ihvertfall tror jeg det selv. Jeg er ihvertfall ung! Jeg er ikke 2 år gammel engang, men alle sier at jeg er så stor… jeg skjønner ikke helt det, jeg tror Spot har krympa. Jeg er veldig glad i lekene mine! Jeg har ball, masse bamser, bilpute, enda en ball også er det alltid masse sko i gangen til hun snille som jeg kan gnage på. Det ser ut som familien min har barn, for det ligger alltid masse leker utover plenen. Når hun snille har glemt å lukke døra pleier det å ligge undertøy utover også. Det kan jo lekes med det og!

Jeg er ikke helt sikker på hvem hun snille er.. for Spot er jo broren min, og siden hun snille er datteren til mine foreldre bør vi jo egentlig være søsken tror jeg. Men hun er jo mammaen til Spot, så det går jo ikke. Samme det egentlig, hun er veldig snill og gir meg alltid riskaker når jeg kommer på besøk. Hun snille og jeg har en hemmelig avtale. Hver gang Spot løper ut, kommer jeg inn, for da er det riskake å få. Hver gang Spot er opptatt med å vaske rumpa si pleier hun snille og snike til meg noe da og, også synger hun høyt så Spot ikke skal høre at jeg tygger. Hun er ganske så ålreit dame altså.

Spot er ikke så veldig glad i besøk, han kaster meg alltid ut…. Da pleier jeg å stille meg i et hjørne med hode inn mot veggen, bare sånn at jeg kan få være inne i leiligheten til hun snille jeg også. Jeg liker meg der inne, spesielt når hun har en bamse liggende på gulvet som hun har glemt å gjemme! Da blir det løping og skriking og hyl. Jeg skjønner meg ikke på kjeft jeg, jeg har aldri blitt tatt for noe. Egentlig tror jeg at jeg er den som er snillest i familien… de kjefter på Spot hele tiden, mens jeg bare er her jeg. Hun snille tok tak i nakkeskinnet mitt en gang jeg tygde på en av favorittskoene hennes engang, det skjønte jeg ikke noe av og ga henne et skikkelig forvirra uttrykk.

Jeg liker også dørmattene til hun snille, de pleier jeg å ta. De er ganske morsomme å dra rundt i hagen, spesielt fordi jeg får oppmerksomhet!

Får jeg ikke den oppmerksomheten jeg vil, pleier jeg å sette meg utenfor vinduet til hun snille og bjeffe.

Hun sitter nemlig og jobber på innsiden, så hun får ikke ignorert meg da. Iblant er det ordentlig kjedelig å være ute alene, alle andre liker seg inne og det skjønner ikke jeg noe av. Der inne er det jo så varmt!
Hun snille pleier å løpe etter meg en stund når jeg ber om det, det er gøy!

Jeg liker å sitte på fanget! Jeg vet ikke helt hvorfor ikke helt meg får plass i alles fang lenger, men det funker da på et vis.
Jeg tror kanskje jeg er litt sånn stor utenpå og liten inni… For jeg får liksom ikke plass noe sted lenger, selvom jeg tror det selv. Når noen setter seg ned på gulvet setter jeg meg på dem, det er sånn passe tungt.

Da jeg var baby funket det ganske så bra… men det varte ikke så lenge

Dessuten er det så mye som er skummelt…. Oppslåtte paraplyer f.eks, det er ikke noe gøy Ikke mennesker med hatt eller lue heller, det er skumle greier! I vinter var jeg redd snøen også..hadde jo aldri sett sånn før! Popcorn som kommer flyvende fra himmelen er også ganske skumle saker.

Iblant blir jeg også ganske redd for det halen min slår ned. Den er nemlig så stor og buskete, så alt i halehøyde ender på gulvet. Når det sier pang på halen min og ting begynner å fly rundt blir jeg ganske nervøs altså…

Dere vil sikkert vite hvordan Spot er som bror, han er faktisk en veldig ålreit en. Jeg skjønner ikke helt hvorfor han ikke vil leke med meg hver gang jeg vil, men han gidder innimellom og da blir det liv! Jeg er veldig glad i Spot egentlig, for han passer på meg. Selvom jeg nå er mye større enn han er, er det greit å ha en machobror innimellom… Når vi er på en sånn slette der det er masse hunder hele tiden er det jo greit å ha en som passer litt på. Dessuten åpner han dører, henter ned godteposer vi kan dele, maser på pappaen min så det blir namnam å få. Jepp, han er en ganske ålreit storebror.
Dessuten får han jo skylda for alt! Jeg får goder, han får kjeft. Det er en bra deal.

Dessuten, jeg tror Spot er mer glad i meg nå enn da jeg var liten ball. Jeg tror jeg var litt i overkant slitsom da jeg var liten…

Vi krangler egentlig aldri, jeg får bare kjeft når jeg kommer for nær maten til hun snille. Ellers er vi alltid venner! Vi er litt sånn team.. Jeg er litt fan også tror jeg, der Spot skal snuse skal jeg snuse. Der Spot skal løpe, må jeg løpe også.

Iblant funker ikke det så bra, han har litt mer spenst enn meg og er kanskje litt raskere også. Sånn oppover-bakke-løping går ikke så fort med min klumpekropp. I skogen også går det ganske dårlig, jeg klarer ikke å løpe under greiner og sånt, da får meg med meg hele skogen i halen min.

Spot synes også vann er gøy, jeg er ikke så enig.. Man blir jo faktisk VÅT på labbene, hva er vitsen med det da? Nei takk, jeg står heller og bjeffer på land… Det ser jo veldig gøy ut, men jeg foretrekker å være tørr.

Da jeg var liten badet hun snille og jeg i sånt badekar i hagen. Det skjedde aldri siden. Hun kunne jo løfte meg oppi den gangen, det får hun ikke til nå! Dessuten løper jeg fortere, så jeg forblir tørr til enhver tid.

I morgen har hun snille bursdag og det tror jeg blir gøy! Tanta vår kommer, hun har alltid veska full av namnam!

Vi snakkes kanskje igjen, om Spot lar meg skrive senere, han er litt sær på det der.

Woof! Casper aka Bigfoot/Bamsen.

Tags: The Dogs

This entry was posted on Saturday, September 19th, 2009 at 16:00 and is filed under The American Bulldor. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.