Lørdagstipset! If you really knew me.
August 21st, 2010 by Hilde Christina
Sent lørdagstips, beklager!
Denne uken så jeg min første episode (episode 4) av MTV serien “If you really knew me” og jeg sippet meg igjennom hele episoden.
Serien dreier seg om high school elever, som gjennomgår noe som kalles “Challenge day”, hvor de går igjennom ulike øvelser og får vite ting om skolekamerater de ikke ante fra før.
De må ut av sin egen comfort zone og åpne seg for mennesker de normalt sett ville sett skjevt på. 
Nå er dette snakk om skoler i USA som er endel større enn det skolene i Norge er, men dette synes jeg burde være obligatorisk!
Vanskelig er det kanskje, siden nordmenn er mer innesluttet enn det amerikanere er, men herlighet så nyttig det ville vært å få noe slikt innført på ungdomsskoler og vgs i Norge. Kanskje ville det da vært mulig å slippe klikker, falskhet, baksnakking, mobbing osv.
I det siste har jeg sett enormt mange som har skrevet både her og der, at ungdomsskolen er et grusomt sted, de verste 3 årene av deres liv. Siden jeg er gammel og grå, har jeg lyst til å si at ungdomsskolen er fælt for de fleste og at det blir så veldig mye bedre etterhvert.
De beste menneskene jeg kjenner, er de som sleit på ungdomsskolen. De som var i den “kule” gjengen, de sliter fortsatt med å fullføre matte fra vgs og jobber fulltid på ICA.
Drit i det, det er 3 år og deretter kan du legge den tiden bak deg og nyte fremtiden. Kunne jeg gjort en ting igjen, hadde det vært å faktisk fokusere mer på skolen og det å lære, isteden for å fokusere på hva den og den mente om meg, drama, drama og enda mer drama. Når alt kommer til alt, spiller det overhodet ingen rolle hva folk mener om deg, det er hva du mener om deg som teller.
En av grunnene til at serien var hjerteskjærende å se på, er fordi man jo kjenner seg igjen. Vi har alle noe andre ikke vet om og etter at jeg gikk ut av skolen, ble jeg kjent med mange av de jeg aldri ville snakket med en gang, da jeg var der. Jeg har fått enormt mange aha-opplevelser på den måten, både positivt og negativt!
Se serien, den er verdt å få med seg!







Jeg er helt enig!
[Reply]
Jeg går på ungdomskolen selv og dette innlegget fikk meg til å tenke!
[Reply]
Åh. Slike innlegg hjelper faktisk litt. Jeg er 15, begynner i 10. nå mandag, og jeg gruer meg virkelig! Jeg har jo noen venner, men er ganske asosial, og tilbaketrukket, så det er ikke lett å sosialisere seg med alle. Jeg bor på et lite tettsted hvor alt man gjør er galt, så det er virkelig vanskelig for de som ikke er ‘populær’! Jeg har faktisk farget håret ildrødt og har tenkt til å drite i alle. Når jeg leser om hvordan folk som var…ingenting på ungdomskolen er de som gjør det best i livet, motiverer det meg. Det er faktisk slik, det merker jeg allerede nå. De populære (også de som desperat forsøker å være populær) får elendige karakterer, mens de som har andre ting å gjøre enn å drikke seg dritings, ha sex, eller å bare svirre rundt det motsatte kjønn, faktisk har tid og interesse til å konsentrere seg om skolen. Her i byen er det kult å få dårlige karakterer. For å være populær, er det tydeligvis et kriter at man også skal være dum!
Så, igjennom hele mitt fantastisk lange liv på 15 år, har nok disse ungdomskoleårene vært de vanskeligste. ..så langt i vært fall.
[Reply]
Så bra at du skriver om sånne ting…det hadde jeg hatt godt av å lese i den alderen! Read and learn youngsters
[Reply]
Hvor kan man få sett den da :S, finner den ikke på internett
[Reply]
Hei Marie med knallrødt hår – deg liker jeg! Og vet du hva? Det er det nok mange andre på skolen og i nærmiljøet ditt som også gjør, det er bare så forbasket skummelt å vise det! Hvorfor tenke at man skal være sosial med alle – de “populære” er kanskje de aller mest ensomme innerst inne – let blant de som står litt i utkanten, og du kommer til å finne de beste vennene ever! Lykke til, alle som går på ungdomsskolen – livet blir hva DU vil det skal være!
[Reply]
Kjempebra innlegg HC, den serien vil jeg også se! Haha, føler jeg tok ungdomsskolen litt tidlig jeg, mine verste år var fra 5. – 7. klasse, skal nå begynne i 9. Nå syns jeg skolen er helt fantastisk i forhold til slik det var før, kanskje fordi jeg byttet skole når jeg begynte i 8… Men kanskje det bare er meg, for jeg vet om flere på trinnet mitt som har det vanskelig. Jeg er ikke en av de populære, men heller ikke en av de upopulære, jeg liksom bare er der, og det er akkurat sånn jeg liker å ha det. Jeg får ganske gode karakterer, og jeg blir ikke mindre populær av den grunn, snarere tvert imot. På den gamle skolen min derimot, ble jeg stemplet som nørd, og ingen ville være venner med meg. Eller jeg hadde jo noen “venner”, men de bare ungikk meg og baksnakket meg. Jeg har ikke sånn sykt mange venner nå, men jeg har jo noen som jeg stoler på og som er verdens beste!
Jeg husker når jeg tenkte på å bytte skole før så drev alle lærerne og foreldrene mine og snakket om at det ikke kom til å hjelpe noen ting og at det var bedre å ordne opp med problemene mine der jeg var. For noe tull! Å bytte skole viste seg å være det smarteste valget jeg noensinne har tatt! Nå gleder jeg meg faktisk litt til skolestart i morgen for å se alle sammen igjen! 
[Reply]
Amen! Skal definitivt sjekke ut det!
[Reply]
Denne serien må jeg absolutt få med meg! Hvor kan jeg se den?
[Reply]
Så gøy at flere kommer med tilbakemeldinger!
Mina: Mtv.com!
[Reply]
Uff teit, mtv.com er stengt for meg pga. en teit foreldrekontrollgreie på pcn min!!! Klager til pappa, men SELFØLGELIG har han glemt foreldrepassordet!!! ÅÅÅÅHHH!!!!!!!!!!!!
[Reply]
Jeg skjønner ikke hvorfor folk må rakke ned på dem som jobber på matbutikk. Jeg gjør det selv fordi jeg ikke greide å gå på videregående, jeg ble mobbet og har sterk sosialangst. Og bare le dere, men jeg kan faktisk ikke passere en skole uten at jeg begynner å skjelve og går heller lange omveier.
Dessuten så er vi som jobber i matbutikker også viktige, hvor ellers skulle dere få kjøpt maten deres?
[Reply]
Hilde Christina Reply:
August 23rd, 2010 at 01:47
Lotte: Det er litt forskjell på å jobbe i matbutikk fordi man har sosialangst og det å jobbe i matbutikk fordi man er for dum til å stå i matte. Hva med privatistutdannelse? Da er det jo bare å sitte hjemme og lese, du slipper å omgås folk.
[Reply]
Joda, men man må dra til et lokalt videregående for å ta eksamen, hadde det ikke vært for det, så ville jeg tatt mer utdannelse. Men man merker jo på seg at mennesker glor og tenker sitt når de ser oss ansatte i matbutikker, det er det som svir.
[Reply]
Hilde Christina Reply:
August 23rd, 2010 at 01:55
Jeg må være ærlig, å jobbe i matbutikk på fulltid er noe jeg ser “ned” på, uten at jeg egentlig har rett til det. Det finnes helt sikkert tilretteleggelse dersom du forklarer situasjonen din..? Jeg mener, det kan ikke være SÅ vanskelig for utanningsteder og la deg få tak eksamen hjemme eller et annet sted, hjemmeeksamener finnes jo overalt!
[Reply]
NKI har riktignok tilbud, men der er det desverre ikke mulig å få hjemmeeksamen, med mindre man tar kurs i moter og styling, men det gir jo ingen andre arbeidsmuligheter, bortsett fra å kanskje få jobbe på H&M
[Reply]
Hilde Christina Reply:
August 23rd, 2010 at 02:04
Ville sjekket grundigere, tatt kontakt med lege, evt psykolog. Kanskje tar det tid, men det er da nødt til å finnes alternativer for de som sliter som du gjør. Velferdstat og allting!
[Reply]
Har snakket med både fastlege og NAV, og som kjent er det jo ikke mye hjelp å få der i gården. Psykolog gikk jeg til i over 8 år, uten at det hjalp noe særlig,
[Reply]
Hilde Christina Reply:
August 23rd, 2010 at 02:37
Tenkte ikke å gå til psykolog, tenkte å få hjelp der til å få noe tilrettelagt!
[Reply]
Ps det å ha sosial angst… må jo akselere ytterligere når man sitter i kassa og møter folk HELE dagen? Jeg fikk angst AV å jobbe i kassa på Rimi mens jeg gikk på videregående. Grøss.
[Reply]