HildeChristina.com

Happy birthday to me!

Midnatt i Norge betyr min bursdag! I dag fyller jeg 25 år, jeg er offisielt gammel. Det sa jeg i fjor også….men i år er jeg SKIKKELIG gammel!!!

Tar bursdagen min fri for å feire på tirsdag, tilbake på onsdag!

{ 106 Comments }

Positive tanker og mitt største nyttårsforsett.

Da var plutselig 2010 over og jeg var ikke forberedt i det hele tatt. Hvor ble det egentlig av 2010?! Året var fylt med så enormt mye, at jeg håper at 2011 blir litt roligere.

Selvom det var koselig/spennende/trist å reise mye, le seg ihjel, se barn som ikke var der, få niese (en Mops…likefullt en niese), høre mennesker ha seg, før man kaster seg to i bredden inn en hotelldør, forelske seg, forlove seg, flytte til andre siden av planeten, miste livbøyen sin, få et nytt familiemedlem, flytte enda en gang, innrede et leilighet fra scratch (fordi jeg ikke likte noen av tingene til forloveden min, jeg ville ha nytt….), miste en bestemor, ha pappa som ble hjerteoperert, savne både firbente og tobente, møte nye svigers som sikkert tror jeg er barn av satan, lage full julemiddag, klare seg uten mammaen sin, sitte bak en mur og le så man griner, fordi valpen sitter og skiter på random plen, møte 100 nye mennesker jeg ikke husker navnet på osv, osv, så synes jeg 2011 godt kan roe det hele litt ned.

Jeg vet ikke hva det er med juletider, men noe fælt skjer alltid på slutten av året. Positivt er det jo fordi jeg da kan starte på ny frisk på nyttårsaften, men det slår aldri feil og jeg forstår det ikke! Først døde onkelen min rett før jul i 2008, deretter var det frykt og vonde følelser i forbindelse med ekskjæresten min i fjor og i år måtte faren min hjerteopereres. Noe som gjorde at de jo ikke kunne fly over dammen til jul.

Jeg vet ikke hva det er med meg, men hver gang jeg støter på motgang, så får jeg en enormt motivasjon. Kanskje er det en forsvarsmekanisme som automatisk slår inn når ting går skeis, jeg vet ikke.

Denne gangen skulle jeg gjerne vært den foruten. Moren min ringte meg tidlig (klokka var 9…drittidlig) på en onsdag og fortalte at pappaen min skulle opereres dagen etter, og jeg har ikke vært så redd siden juli, da Spot ble syk. Jeg ble sittende og stirre ut i ingenting og tenkte at det er nok nå, det er faktisk en grense for hvor mye en familie må tåle på bare ett år.

Etter en stund, på en eller annen magisk måte, sier hodet mitt at nå, nå skal du jobbe! Du skal skrive, du skal være positiv, du skal gi, du skal gjøre noe for noen.

Så jeg lagde konkurranse og donerte hundre dollar til hjelp til en liten pitvalp her i USA, skrev 7 innlegg, svarte på mail, ryddet leiligheten og dro ut og handlet julegaver.

For en gangs skyld,skulle jeg riktignok ønske jeg kunne bare gi etter, falle og bli liggende. Det hadde i grunn vært deilig å bare falle ned i en avgrunn og blitt liggende der, deppende noen uker.

“Dessverre” fungerer ikke hjernen min slik. Etter at stormen er over, begynner jeg å tenke positivt. Jeg får en enorm “drive”.

I grunn er det rart at dette skulle skje akkurat rett før jul, for de siste ukene før jul begynte jeg å tenke mye på det største nyttårsforsettet jeg skal gå for i år. November og desember var vært ekstremt stressende måneder, hjernen min har vært på høygir og jeg hadde lyst til å hyle STOPPPPP!!! Det er egentlig da jeg setter mest pris på de viktigste tingene i livet og velger å overse de tingene som faktisk ikke har noen betydning. I det siste har jeg hatt mer og mer fokus på å bruke energien min på å sette pris på det jeg har, fremfor å sippe over idiotiske ting jeg ikke har. Hver gang jeg tenker at jeg må gjøre noe jeg ikke vil, eller depper over at skoene ikke finnes i min størrelse eller at jeg ikke liker hendene mine, stopper jeg et sekund og tenker over hvorvidt disse tingene ville spilt noen rolle, om jeg f.eks. var kreftsyk.

Hva ville vært viktig for meg, dersom jeg eller noen nær meg var alvorlig syke?

Jeg kan si med sikkerhet at jeg hadde gitt bra f i strekkmerkene mine, om jeg ikke hadde visst om jeg vil være i live om to år eller ikke.

Ofte kan tragedier og andre grusomme ting gjøre at man en stund setter mer pris på de tingene som faktisk betyr noe, men mitt nyttårsforsett i år, vil være å holde på den følelsen. Det kan dabbe av når katastrofen er over, men jeg skal ikke la det dabbe av denne gangen.

Når jeg virkelig kjenner etter, så er det ingenting jeg mangler lenger. Jeg er akkurat der jeg vil være i livet og selvom 2010 tok uante vendinger, så er de bekymringene jeg tidligere hadde, borte nå. Om jeg har et trist øyeblikk, kan jeg se på forlovelsesringen min om jeg er alene hjemme eller se bort på forloveden min, som ser på fotball mens Chester sover på hodet hans og tenke at livet ikke er så aller verst likevel.

Jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme, starting now! (går ikke an å si det bra på norsk) Dytt bagatellene unna og bruk energien din på de gode tingene, ved å gjøre det vil du faktisk tiltrekke deg flere gode ting. Og er det noe du er misfornøyd med, så gjør noe med det, men ikke la deg selv bli for opptatt av de små tingene som i bunn og grunn ikke betyr noe i det hele tatt. Du finner sikkert andre sko, å ha litt tynt hår er bare praktisk og strekkmerker har vi alle.

Det nytter ikke å deppe over at ting ikke går som planlagt. Julen ble herlig selvom foreldrene mine ikke kunne feire med oss, nyttår var fantastisk og nå er vi endelig klare for et nytt år!

Fokuser på de gode tingene menneskene, så kan jeg love deg at de gode tingene formerer seg!

{ 68 Comments }