HildeChristina.com

HCs månedlige snakk: Hvordan stole på noen igjen?

Januar er over, STOPP! Jeg har faktisk ikke tid til at tiden skal fly så heftig som den gjør om dagen så om noen gidder å roe litt ned på hvor fort tiden går, så hadde det vært supert. Januar var en måned som rett og slett bare forsvant, mitt største mål for februar er å sette igang prosjekt for å endre designet på denne nettsiden. I tillegg vil jeg enda et skritt videre med bryllup, hår er neste på listen min!

I januar fikk jeg en mail av en jente som hadde lest alle innleggene mine om psykisk og fysisk vold og hun spurte meg hvordan jeg klarte å stole på en mann igjen etter å ha vært sammen med en person som misbrukte tilliten min på det groveste. Utrolig godt spørsmål, derfor gjorde jeg dette til tema for månedens skravling! Kanskje kan det gi noen håp, lys i tunnellen eller bare et smil.

Skjønner bare ikke hvordan jeg skal klare å stole på noen. Hvordan han skal klare å forholde seg til alle arrene jeg har innvending, og til fortiden min.

Først og fremst, jeg tror ikke jeg har noe fasitsvar eller noen oppskrift på hvordan dette bør gjøres. Kanskje var jeg heldig og kanskje var det ekstra enkelt for meg, men jeg tror ihvertfall jeg har en viss anelse om hva som må til for at man skal klare å stole på en person igjen etter å ha opplevd noe vanskelig med en person tidligere. Nå er ikke dette noe som er knyttet direkte til psykisk eller fysisk vold, at noen misbruker tilliten vår er jo noe som skjer altfor ofte i alle sammenhenger, om det så er kjæreste, venn eller familiemedlem.

Det første rådet jeg vil gi er å gi deg selv så mye tid du trenger, uansett hvor lang tid det er snakk om. Om du har vært singel i fire år og ikke enda føler deg klar for å stole på noen så ikke gjør det heller. Ikke gjør noe som forventes av deg fra andre, følg eget hode og gjør det som rett for deg og bare deg. Det er altfor lett å hoppe inn i et nytt forhold og tenke at det er oppskriften på å heles. “In order to get over someone, you should get under someone else.” <— Sitat jeg mener er bullshit. Om det er snakk om et latterlig liksom-forhold man vil glemme er rebound sikkert fint, men når det gjelder forhold som har vart en stund og som var destruktivt er ikke oppskriften å bare hoppe videre. Å forsøke å knytte seg til en ny person rett etter at man kommer ut av et destruktivt forhold tror ikke jeg er sunt, rett og slett fordi den typen forhold spiser opp små deler av deg og gjør noe alvorlig med psyken din. For å kunne ende i et trygt og godt forhold må du være nesten hel, du må ha styrke og vite hvem du er, og dette er sjelden egenskaper du har etter et forhold hvor psykisk vold var en sentral del. Ikke tenk at du er mislykket om du ikke klarer å forelske deg eller knytte deg til noen rett etter et vondt forhold har endt, du er mer mislykket om du hopper inn i noe du ikke er klar for bare fordi du “må”.

Tiden etter forholdet mitt endte, brukte jeg på meg, meg, Spot, meg, Spot og meg igjen. Jeg tenkte mye, jeg skrev mye, jeg kastet meg ikke ut i noe jeg ikke følte meg 100% klar for. Jeg brukte rett og slett mye tid på å finne ut hvem jeg er. Hva liker jeg? Hva er mine sterke egenskaper, hva må jeg jobbe med? Hva er vanskelig, hva er vondt? Hva gjør meg glad, hva får meg til å le? Hvilke egenskaper vil jeg ha hos en fremtidig partner? Jeg lagde en liste og bestemte meg for at når jeg følte meg klar for det skulle jeg ikke ta til takke med noe mindre enn det jeg innerste inne trodde (les: håpet) jeg fortjente. Dette er ofte vanskelig å gjøre etter en destruktivt forhold fordi ekskjæresten ofte dukker opp etter bruddet og rører i følelseskjelen, og det skjedde i mitt tilfelle også. Hvor jeg hentet styrken fra er jeg enda ikke sikker på, jeg tror mye lå i dette med at jeg ikke så noen utvei lenger. “Hva om vi gjør det og det….”-tankene var ikke lenger der. Jeg var redd for å ende i en grav og det skremte meg såpass kraftig at jeg hentet en styrke i dette og klarte å motstå fristelsen med å gå tilbake.

Det tok ikke mer enn 3 måneder etter bruddet før jeg snakket med han jeg er forlovet med nå for første gang, men det tok mer tid enn dette før jeg følte meg helt og holdent klar for et nytt forhold. Jeg tror måten vi traff hverandre på hjalp mye. Han jeg er forlovet med bodde jo i USA, jeg bodde i Norge og det var ikke noe press eller noen mulighet for oss til å kunne hoppe inn i et forhold. På den måten fikk jeg alt inn gradvis med små teskjeer og det tror jeg hjalp mye. Jeg var frem og tilbake til USA tre ganger og mellom besøkene fikk jeg kjenne på om dette virkelig var noe jeg ville og om jeg kunne klare å være i et forhold med hele meg, ikke bare deler av meg.

En annen viktig ting tror jeg er det å finne en person som ikke bare er en random du kanskje liksom kan hende at du kan like eller liksom sånn. Jeg kunne aldri gått fra ekskjæresten min til en flyktig fyr som ikke sier ting rett ut, som ikke er åpen og utadvendt. Det hadde jeg aldri klart for mitt forrige forhold gikk i stor grad ut på å være usikker og tyde signaler, spørre igjen og igjen om noe var galt. Den delen kunne jeg ikke hatt i en ny partner, derfor legger jeg mye av “æren” for at jeg kom meg videre på han jeg er sammen med i dag. Han er en person som man umiddelbart føler seg trygg med, han er åpen og ærlig og man kan lese ham som en bok. I tillegg var han like sikker på at han ville ha meg som jeg var sikker på at jeg ville ha ham og det var et must. Jeg kunne aldri halvveis datet en fyr som kanskje likte meg, men han visste ikke sånn egentlig. I tillegg måtte han være trygg på seg selv og ha mer dybde enn en sølepytt. Psykisk vold er komplisert og ofte noe vi som opplever det ikke forstår engang så det å ha en som kanskje ikke forstår, men som gjerne vil ta seg tid til å forstå, er uhyre viktig for meg.

Å gå rett fra et destruktivt forhold til den du skal gifte deg med er kanskje litt spesielt og unikt for mitt tilfelle, her tror jeg rett og slett jeg bare var heldig. Lykketreff. Slik det skulle være.

Når det er sagt, det å gå inn i et forhold krever tid og krefter. Jeg har jobbet enormt mye med meg selv og det å reparere de delene som forsvant mens jeg var i mitt forrige forhold. Jeg har måttet lære meg at det er ok å krangle, det er ok med diskusjoner og at den typen ting ikke vil ende med brudd eller blåmerker. Jeg har måttet lære meg at når jeg spør om en har det bra så sier han faktisk om det er noe galt, jeg trenger ikke å spørre 14 ganger for å få et riktig svar. Jeg har måttet lære meg å ikke bli fullstendig robot når stemmer heves og jeg har måttet lære meg å slutte å være redd for at ting er på en annen måte enn slik det først virker. Fortsatt er det ting som ikke fungerer slik det skal hos meg, men det går fremover. Jeg var veldig var på varselsignalene i begynnelsen og det kan være både positivt og negativt. Positivt fordi jeg følte meg såpass “trent” til å kunne se faresignalene dersom denne mannen også var gal, negativt fordi jeg ofte tolker ting i det vide og det brede fordi jeg er så vant til at det ligger mer bak ord enn bare det som sies rett ut.

For meg er ikke tillit en beslutning, det er en følelse og jeg tror rett og slett at de gode menneskene kommer når man ikke søker etter dem, eller venter på dem. Mitt beste råd er å lese, lære og bli bedre kjent med deg selv, så godt kjent at du stoler på deg selv nok til å kunne være sikker eller ikke sikker når du eventuelt møter en ny person.

Og ta den tiden du trenger, det er ingen hast med noe. Det gode som venter på deg skjer ikke når du maser det frem uansett, det skjer når det skal skje og når du er klar for det.

To be happy, it first takes being comfortable being in your own shoes. The rest can work up from there.

- Sophia Bush

Ha en herlig måned alle sammen!

{ 4 Comments }

HCs månedlige snakk: Mine nyttårsforsett!

Nytt år, ny start og de fleste dukker opp med nyttårsforsett! Jeg blir litt frustrert hver gang jeg hører forsettene mennesker har satt seg. Det samme går igjen; bli sunn, trene, slutte å røyke, drikke mindre, bruke mindre penger, bla bla bla.

Jeg forstår meg ikke på den typen forsett og det er derfor jeg i år, som i fjor, har satt meg forsett som er artige å holde. Jeg synes det er veldig viktig å sette seg mål som ikke bare er noe du faktisk kan klare å oppfylle, men også mål som gir positivitet og en god følelse. Type “Gud, jeg er så stygg. Mitt mål er å bli mindre stygg.” blir helt feil i mitt hode, fordi man trykker seg selv ned og man snakker nesten dritt om og til seg selv. Isteden liker jeg å sette meg mål som at jeg skal være den beste versjonen av meg selv, jobbe med meg selv og finne metoder jeg kan bruke slik at jeg kan være mer positiv til meg selv, både til innsiden og utsiden. Det er noe med måten man setter opp et mål som er viktig, isteden for å sette det som en negativt ladet ting, snu det til noe positivt og det blir plutselig mye enklere å følge og det blir gøy å strebe etter noe!

Å sette seg mål er viktig for alle, ihvertfall om du er opptatt av selvutvikling og det å vokse som menneske. Er du ikke opptatt av det bør du bli opptatt av det, eller så er du for ung til at du trenger å tenke på det helt enda. Mål som er umulig å holde, som f.eks. å gå fra et sofamenneske (meg!) til å trene fire timer hver dag er ganske meningsløst. Det kommer neppe til å skje så hvorfor sette seg mål som man innerst inne vet at kommer til å feile…? Det vil jo bare føre til en følelse av at du ikke er bra nok, at du ikke får til, dårlig samvittighet fordi du ikke klarte å snu om på livet ditt i en fei.

Om du ønsker å endre livsstil, endre noe ved deg selv du ikke er fornøyd med, jobbe med noe som er vanskelig, så begynn i det små og jobb deg oppover. Sett delmål om du trenger det og hold målene dine realistiske. Viktigst av alt er det kanskje å ikke kopiere andres mål, du er helt unik for deg og dine mål bør være tilpasset deg og ingen andre.

I år har jeg satt meg forsett som er en blanding av ting som er gøy og nyttig, og mål som er en fortsettelse av målene jeg hadde i fjor. For eksempel hadde jeg som mål i fjor å slutte å være redd for å være sosial her i USA fordi jeg ikke er ekspert i engelsk eller er amerikansk, i år føler jeg at jeg har kommet såpass langt og nådd det målet så jeg ønsker å bygge på det og legge til at i år skal jeg bli enda flinkere på small talk. Jeg har som mål å legge til ett ord i det engelske vokabularet mitt hver dag og det klarte jeg å holde i fjor! Derfor fortsetter jeg med dette. Ikke bare er det noe som er nyttig, det er også noe som er spennende og artig å ta for seg og jeg merker at jeg blir litt tryggere på meg selv for hver dag som går.

Et annet mål/forsett jeg har satt meg i år er å bli enda flinkere til å ikke tenke på meg selv i et negativt lys. Som dere kanskje vet, jeg slet med spiseforstyrrelser i mange, mange år og selv om jeg ikke tror at det er noe du blir 100% frisk fra, så er det absolutt mulig å ta små steg for å komme seg vekk fra det destruktive, der du trykker deg selv ned og hele tiden snakker vondt om deg selv. Jeg endret meg veldig mye i 2011, i år skal jeg endre meg enda litt til. Ikke i form av å endre meg selv som person, men endre små ting slik at jeg forblir meg, bare en enda bedre utgave av meg.

På mange måter føler jeg at vi er for slemme med oss selv. Et av problemene jeg har hatt lenge er at jeg alltid har hatt et bilde i hodet av hvordan jeg bør være, isteden for å fokusere på hva jeg er og hva jeg kan bli. Nå som jeg har slått meg til ro med at min personlighet er min og at jeg kan jobbe med meg selv, men ikke endre hvem jeg er, er jeg mye mer komfortabel med meg selv. Det gjør sitt til at jeg er mer komfortabel rundt andre mennesker og det blir plutselig mye enklere å være meg.

Så, en liten liste over de fortsettene jeg har! Ikke en fullstendig liste siden det er flere ting jeg ikke ønsker å dele her, men en liste likeså!

• Fortsette å drikke mye vann. Jeg merker så utrolig stor forskjell på meg selv når jeg drikker masse vann hver dag, det skal jeg fortsette med!
• Fikse opp gjesterommet slik at det ikke bare er et roterom (greit, jeg har allerde kjøpt alle møblene og det som skal på veggene…..her sløser man ikke bort tiden)
• Holde det mer ryddig rundt oss! (et forsett jeg har sammen med Rainier..forsettet er egentlig her at han skal lære seg at tomme esker ikke har en cm å gjøre i kjøleskapet)
• Jobbe med bryllupet aktivt de første månedene av 2012 slik at vi ikke trenger å stresse som bare fy når dagen nærmer seg for fullt.
• Skjemme meg bort når jeg kan.
• Shoppe når jeg kan, så lenge det ikke går utover viktige ting som regninger eller bryllup.
• Hjelpe flere valper ved å fortsette med å være fosterhjem.
• Si noe fint til meg selv hver dag.
• Ha date nights med forloveden min minst én gang i måneden.
• Slutte å sammenlikne meg og mitt med andre. Jeg blir aldri som andre uansett så hvorfor ikke fokusere på hva jeg kan gjøre for å være best mulig, fremfor å furte over at jeg ikke er sånn og slik?
• Gi flere komplimenter til menneskene rundt meg.
• Gjøre bursdagen til Rainier supergøy!
• Lære meg å lage mat. Jeg begynte i slutten av 2011 (ja, tro det eller ei!) og i 2012 skal jeg bli enda flinkere.
• Bruke masse tid med de jeg er glad i.
• Dra på cruise.
• Besøke tre nye stater i USA (i fjor hadde jeg som mål å ha være i fire stater totalt, det klarte jeg!
• Få lappen (jeg burde tatt den allerede, for kjøre kan jeg…jeg bare hater å lese den stygge lille boka!)

{ 13 Comments }

Godt nyttår og litt info om hva som dukker opp neste år!

Da er 2011 nesten over, noe jeg ikke forstår noe av. Dette året har virkelig flydd avgårde og 2012 vil bli veldig hektisk, spesielt med bryllupsforberedelser og alt som følger med. Takk til alle fine lesere, takk for at dere kommenterer, gir tips og tilbakemeldinger og takk for at dere deltok i julekalenderen min på julaften slik at jeg fikk mange gode tips til hva jeg skal fokusere på i 2012!

Selv om bloggen min nå er jobben min ser jeg ikke på det som en standard jobb, ordet ‘jobb’ er for meg negativt ladet og derfor er jeg veldig glad for at jobben min nå er noe jeg synes er fantastisk gøy.
Tilbakemeldingene deres blir jeg veldig glade for, spesielt fordi mange av dere nevner det jeg er mest opptatt av: Produkter som er gode mot huden vår, produkter som ikke er testet på dyr og det å ikke være kjøpt og betalt.
Jeg er utrolig glad for at jeg har tilliten deres og det at jeg kan bidra med gode tips som ikke er basert på hvor mye jeg får betalt for å gi nettopp det tipset, gjør meg veldig glad. Det er altfor mange bloggere som tjener penger ved å la seg kjøpe og dette er såpass, unnskyld uttrykket, kvalmende for meg at det aldri er noe jeg kommer til å gjøre. Jeg husker en gang jeg fikk tilsendt et produkt og fikk dårlig samvittighet da jeg slaktet det så jeg forsøkte å skrive noe fint. Det nyttet ikke, ordene bare stoppet helt opp og det ble ikke lenger lysbetont å skrive eller tipse. Produktet ble slaktet og eieren av nettbutikken ble rimelig sur, men det får så være. Jeg er mer opptatt av å finne gode produkter som faktisk fungerer, enn å sørge for at nettbutikker kan tjene penger på meg.

Jeg hadde allerede en viss idé om hva jeg ønsker å fokusere på i 2012 og det er ikke slik at jeg plutselig vil begynne å skrive om matoppskrifter eller interiør, men jeg tar til meg alle tips jeg får og jeg forsøker å rette meg etter dere ønsker som best jeg kan.

Jeg liker å forberede og være forberedt, derfor tenkte jeg å skrive litt om hva jeg allerede har planlagt for det nye året. Hudpleie og produkter som ikke vil forverre huden vår er det jeg brenner for og dette vil absolutt stå i fokus til neste år også, men jeg håper og tror at jeg har klart å legge planer som vil tilfredstille de fleste, da også meg selv. Jeg kjenner meg selv såpass godt at jeg vet at dersom noe blir kjedelig, kommer det aldri til å bli gjort. Det som er gøy er det jeg gjør og dersom jeg skal fortsette med denne nettsiden i mange år fremover, må jeg holde det gøy! Derfor er det noen få ting jeg kommer til å gjøre lite av, men jeg tror jeg kan finne kompromiss som vil gjøre flere glade og holde meg vekk fra kjedsomhet.

• Makeup: Det vil dukke opp mer innlegg om dette. Mange har savnet dette og jeg er enig! Flere omtaler innen makeup vil dukke opp, fremover skal jeg ta for meg merker jeg ikke har spesielt mye kunnskap om. Jeg kommer til å fokusere på foundation, flere mineralfoundationer skal testes og jeg skal også få til flere innlegg med bilder av hvordan øyenskygger, blush, lip glosser osv ser ut på meg. Dette synes jeg er veldig nyttig selv og det ser ut til at dere er enige. Typiske steg-for-steg på makeup skal jeg også få til, grunnen til at jeg ikke gjør det så ofte er rett og slett fordi jeg er veldig glad i å gjøre det samme til hverdags. Jeg er ikke superspennende i makeupveien, men når jeg først gjør noe spennende skal jeg dele!
• Videoer: Rene sminkevideoer kommer jeg ikke til å lage, rett og slett fordi det er noe av det kjedeligste jeg vet. Typiske teknikkvideoer lager jeg gjerne, lik den jeg lagde om øyenbrynsskyggepaletten jeg ikke likte. Enkeltting som eyeliner lagt med en spesifikk kost, øyenbrynsskygge, spesiell teknikk innen blush, eller ting av den typen kommer jeg til å lage mer av. Gi meg gjerne tips om det er noe du ønsker deg! Tips i form av “Kan ikke du lage sminkevideo a plz????!!” er lite nyttig, så vær spesifikk plzzzz!!! (dårlig humor)
  En ting jeg skal prøve å gjøre mer av og som er en form for mellomting til sminkevideoer, er å publisere videoer jeg synes er nyttige og deretter vise hvordan den makeupen blir på meg. Jeg ser få makeupvideoer, men de jeg ser er ofte gode og jeg har noen favoritter jeg gjerne vil dele med dere. I de tilfellene kommer jeg kanskje til å finne alternative skygger eller andre produkter jeg selv har, og jeg håper det vil bli nyttig å se makeup andre har kommet med idéen til, påført på meg og også med andre produkter. På den måten får jeg ofte også laget helt dyrevennlige versjoner av andres makeuplooks, jeg håper dette kan styre flere vekk fra å kjøpe dyretestede produkter.
  Mange har bedt om flere videoer hvor jeg snakker om random saker, i form av klaging eller teite ting, de blir postet i hverdagsbloggen min og dette er noe jeg kommer til å lage mer av. Jeg har vært veldig opptatt de siste månedene og jeg har rett og slett ikke orket disse typiske klagerne som dukker opp i tilknytning til disse videoene, men jeg er ikke redd for å si akkurat det jeg mener og litt klaging er bare sunt for sjelen (noe sånt)! Derfor kommer jeg til å lage flere av disse, om du vil få de med deg uten å lese hverdagsbloggen min, vil alle postes på YouTube så du kan eventuelt subscribe der.
• Hudpleie: Hudpleie vil det selvfølgelig fortsette å være fokus på. Jeg har bestemt meg for noen merker som jeg kommer til å snuse mer på, fra sommeren av blir det riktignok litt mindre testing av ukjente saker, rett og slett fordi jeg ikke har så altfor lyst til å slite med uren hud eller en allergisk reaksjon på bryllupsdagen min! Allikevel, mer testing innen hudpleie og nye merker kommer utvilsomt!
• Klær, smykker og andre girly saker: Dette var det faktisk mange som ønsket seg, go figure! Dette begynte jeg med bare fordi jeg syntes det var gøy, jeg ante ikke at dere synes det er like artig! Å shoppe er ikke noe jeg tenker å slutte med så mer lørdagsblogging innen klær, sko, smykker og andre ting som ikke nødvendigvis er rettet mot skjønnhet og velvære vil dukke opp i 2012!
• Bryllup: JA! Nå er det ca 7 måneder igjen og vi har fått såpass mye på plass at jeg kan begynne å dele for fullt. Jeg skal skrive innlegg om kjole, smykker, hår, makeup, dekorasjoner, osv i 2012. Flere har ønsket seg bilder fra selve bryllupet, der har jeg ikke helt bestemt meg enda. Jeg merker at jeg har blitt mer privat enn jeg tidligere var, rett og slett fordi det å ha en drøss ukjente mennesker som sitter og spekulerer i privatlivet mitt er fryktelig irriterende, men vi får se. Jeg poster trolig bilde av meg, hår, kjole og makeup, men bilder fra selve bryllupet med gjester osv blir neppe postet her.
• Hår: Jeg er ikke veldig dreven, men jeg kommer til å teste mye fra et nytt merke i 2012. I tillegg kommer jeg til å poste hårvideoer jeg synes er nyttige, med frisyrer jeg faktisk får til. Jeg er en skikkelig klums når det kommer til hårfrisyrer, men iblant finner jeg videoer med frisyrer jeg faktisk klarer å få til også og de skal jeg dele! Ellers tipser jeg om hårsaker etterhvert som jeg oppdager nyttige ting.
• Innlegg om USA: Dette, samt alt annet som foregår i mitt hode som ikke er knyttet til girly saker er flyttet til hverdagsbloggen min. Der skriver jeg om ditt og datt og ladida, og har du ønsker til innlegg om USA kan jeg poste disse der.

{ 30 Comments }

HCs månedlige snakk: Om å se det positive i ting.

Halvveis i november dere, herlighet! Nå er det snart jul!

Halloweenhelgen og Empoweresque ble ikke helt som forventet, jeg hadde sett frem til å kunne fortelle dere masse om ISF, men siden hele eventen ikke lærte oss noe som helst bortsett fra at de frivillige der var frekke og fæle, blir dette innlegget litt annerledes enn det jeg hadde trodd. Grunnen til at jeg ville dra på denne eventen var hovedsakelig fordi jeg ønsket å få klistremerker signert for Dyrevennlige Bloggere (som nå er omdøpt til Animal-Friendly Bloggers). Jeg bestilte diverse materiale med logoen vår på for en stund siden og jeg hadde et håp om å få klistremerker signert for å gi de bort i en konkurranse nærmere jul.

Jeg hadde aldri i verden dratt så langt bare for å se kjendiser, men slik det ble fremstilt skulle eventen være en mulighet til å møte andre som brenner for å gjøre en forskjell, det ble dessverre ikke slik. Synd er det, spesielt fordi jeg hadde gledet meg til å annonsere at vi kunne kjøre konkurranse med artige premier for lanseringen av ny nettside, men men.

På flyet hjem til California ble jeg sittende og tenke på hvor viktig det er å dra frem det positive i mindre koselige situasjoner og hvor glad jeg er for at jeg har den evnen. Jeg var mildt sagt sint etter at jeg kom tilbake fra eventen, men på flyet hjem roet det seg (etter diverse diskusjoner både på twitter og facebook, man må bare elske sosiale medier) og jeg begynte å sette pris på at jeg kan dra hjem til et sted jeg elsker og puppy kisses.

Jeg tror at alt som skjer har en mening og jeg tror det kan være noe positivt i de tristeste og verste tragedier. Nå var ikke dette en tragedie (selv om det der og da føltes slik), men det å se det positive er noe jeg tror alle vil kunne ha godt av og noe enhver bør forsøke å lære seg.

Misforstå meg rett, når noe vondt skjer har jeg først lyst til å hope utfor nærmeste bro, det er ikke slik at jeg får en dårlig nyhet servert og deretter tenker at HEYHEYHEY, dette er bra! Neida, jeg skriker og hyler og forbanner verden, Gud jeg ikke tror på, og alt i universet, men etter en dag eller to slår automatikken over, den delen av meg som automatisk forsøker å gjøre det vonde om til noe godt.

Som eventen, på flyet hjem begynte jeg å se fremover og jeg tok frem macbooken og sendte mail til de vi fostrer valper for og spurte om de har noen som trenger et fosterhjem den neste uken. Det er alltid fint å gjøre noe som gir en god følelse når kjipe ting skjer og det å hjelpe firbente er en av de beste tingene jeg vet, og en av de tingene som virkelig gir meg lykkefølelse. Dagen etter vi kom hjem hentet vi en liten (stor) svart valp som het Huckleberry, nesten rett etter ham kom Butterscotch. Det er noe med de små tingene som gir en så god følelse at alt det mindre gode, forsvinner i mengden.

Dette er forresten Butterscotch:

Hun ble etterlat i et ørkenområde og deretter reddet unna avlivning i siste øyeblikk. Hun er altfor tynn og hun var ekstremt møkkete da hun kom, men etter noen gode måltider og en grundig vask er hun plutselig en helt annen valp.

Jeg tenker som så at dersom et lite, hjelpeløst vesen klarer å se det positive etter å kun ha opplevd vonde ting hele livet, da skal jeg også klare det.

Jeg vil ikke være en av disse idiotene som popper opp når en katastrofe skjer og som sier at nei, dette var det en mening i, dere! Det er fint at vonde ting skjer fordi det alltid er en mening! De personene popper som regel opp lenge før en tragedie har lagt seg og det å være den typen person er bare hensynsløst. Allikevel klarer jeg å se gode ting i de verste tingene som noensinne har skjedd meg, kanskje kan mine tanker hjelpe dere også.

Da min far ble hjerteoperert satt jeg lamslått i dagevis. Jeg følte meg fullstendig tom og det var spesielt vanskelig fordi jeg ikke engang kunne være i Norge sammen med familien min. Det hele var, unnskyldning uttrykket, helt jævlig, men det gode som kom ut av det var at de opererte ham før han fikk et hjerteatakk, som jo kunne endt mye verre. I tillegg så jeg plutselig faren min og familien min på en helt annen måte, jeg hadde faktisk min første telefonsamtale med min far noensinne. Det vil si, jeg har selvfølgelig pratet med ham på telefonen før, men tidligere var det kun om henting av hund eller middag.

Hele fortiden min med en ekskjæreste som utsatte meg for psykisk og fysisk vold. Ikke akkurat en koselig opplevelse og ikke noe jeg kommer til å glemme noengang, men det har gjort meg sterkere. Jeg har lært så enormt mye, ikke bare om meg selv, men om slike forhold noe som igjen har gjort at jeg kan hjelpe andre til å se, forstå og komme seg vekk. Jeg har i tillegg blitt godt kjent med mennesker jeg aldri ville fått et så herlig forhold til dersom jeg ikke hadde delt historien min.

At Spot ble borte. Den hadde jeg vanskelig for å se noe positivt i lenge, det tok lang tid før jeg klarte å se på det som noe annet enn urettferdig og grusomt. Allikevel er det klarere nå, det gjorde sitt til at jeg kunne flytte til USA nesten umiddelbart etterpå. Han er fortsatt med meg, han ga bare stafettpinnen videre slik at jeg kunne starte på nytt på et nytt sted.

De positive tingene gjør ikke at det vonde forsvinner, det gjør heller ikke at jeg slutter å felle tårer over at jeg mistet bestevennen min, men det gjør at jeg ikke ville vært foruten noe av det. You never know how strong you are, until being strong is the only choice you have.

Kanskje kan ikke vinteren, mørket, og kulden sammenliknes med tingene over, men det går an å se det positive i dette også. Jeg vet mange sliter med å være glade og positive når vinteren faller på, når det blir kaldt og mørkt og du aldri ser dagslys. Se heller på det som en tid til å skaffe deg en ny hobby, en tid du kan sitte inne med et ullteppe med god samvittighet, drikke kakao ‘fordi det er kaldt ute’(les: fordi det er nam!) og en tid for koselige vinkvelder med duftlys, film og gode venner.

Det er faktisk mulig å se det positive i alt det vonde. Kanskje ikke en dag etterpå, kanskje ikke engang en uke, men kanskje kan du se på det som en trøst at når det vonde er over sitter du igjen med en erfaring rikere og noe positivt ved siden av.

Ha en herlig måned alle sammen, neste måned er det julekalender og juuuuul!

{ 20 Comments }

HCs månedlige snakk: Påvirkningskraft og fine lesere.

Oktober. Oktober er her, det er to måneder igjen av dette året og jeg var i Reno for å feire nyttårsaften i går, sånn cirka. Jeg begynner virkelig å tro på disse som fortalte meg at tiden flyr raskere etterhvert som man blir eldre, for jeg husker at ett år var kjempelenge tidligere.

September forsvant med et pang, men var fylt med fine minner og ting jeg kommer til å huske til jeg blir 80 år. Vi dro til Maui i slutten av måneden, Maui var like paradis som forventet (bilder ligger nederst i dette innlegget for de av dere som vil se) og tidligere i september fant vi bryllupsfotografen vår. Han er en liten sprelsk mann som minner meg om Jim Carrey og han tar intenst fine bilder. Dessuten har han omplasseringshund, det gjør raskt mennesker fine i min verden.

Jeg synes det er viktig å forsøke å lære litt hver måned, om ikke litt hver dag, og en ting jeg har tenkt spesielt mye på den siste måneden er påvirkningskraft man har som blogger. Da jeg begynte å blogge ga jeg fullstendig blanke, jeg blogget for min egen del og jeg brydde meg overhodet ikke om at det jeg skrev kunne påvirke andre i negativ retning, men etter noen år har jeg riktignok fått øynene opp for hvilken makt bloggere sitter med.

Dette kan selvfølgelig være både positivt og negativt, for meg virker det som mange av de store bloggerne glemmer hvor mye de har muligheten til å påvirke. Etter at jeg begynte å blogge med fokus på hudpleie og lage hudpleieprogram til lesere begynte jeg å få takkemail og dengang tenkte jeg ikke så mye over det. Javel, jeg hjalp noen til å få fin hud, hva så?

Etterhvert som jeg fikk lange og detaljerte mail med ord om at jeg hadde hjulpet noen til å få bedre selvtillit, da begynte det hele å synke inn. Jeg husker hvor ille jeg selv følte meg da jeg var ung og slet med akne og det er utrolig hva en kvise kan gjøre for meg i dag. Idiotisk at en betennelse skal ha så mye å si for hvordan vi føler oss og det sier jo litt om hvor forvridd samfunnet er, men når det er slik det fungerer er det kanskje fint å kunne bidra med å hjelpe på den fronten…? Jeg vet mange mener hudpleieyrket er patetisk, men som jeg har sagt før så handler hudpleie for meg om selvtillit, ikke hvor pen man ser ut.

Når jeg tenker påvirkning tenker jeg i størst grad på innleggene mine om psykisk og fysisk vold og hvordan disse innleggene har åpnet øynene mine. Jeg har fått noen vennskap jeg vet jeg kommer til å ta vare på til jeg blir gammel og jeg har fått mail som har fått meg til å skjelve, grøsse og gråte på samme tid. Historiene dere har sendt meg på mail kommer jeg aldri til å glemme og hadde jeg visst at det er så mange av oss som deler samme type fortid hadde jeg gjort dette for lenge siden. Jeg fikk en mail denne uken hvor emnet var “Tusen takk, jeg har klart å innrømme at jeg ble misbrukt.” og bare det å tenke på innholdet i den mailen gir meg gåsehud. Selvom det gjør vondt å lese historiene deres og vite at det er så mange av oss, så gir det meg også en følelse av trygghet. Vi er mange som forstår hverandre og jeg tror at vi sammen kan gjøre verden til et litt bedre sted.

Oktober drukner ofte litt i kampen mot brystkreft, men oktober er også “Domestic Violence Awareness Month” så oktober er vår måned. Måneden hvor vi kan ta litt ekstra godt vare på oss selv og skjemme oss selv bort litt, kanskje fortelle historien vår til flere, være litt mer modig og litt mindre redd.

Til alle dere som har sendt meg mail og turt å fortelle meg historiene deres, jeg setter så utrolig stor pris på dere alle og jeg skulle ønske jeg kunne gi hver enkelt av dere en stor klem. Hvis dere noen gang ser meg på gata i Oslo, KLEM MEG! (<– Det hadde jeg ikke sagt for et år siden, amerikanerne har gjort meg klembar)

Jeg blir faktisk provosert av bloggere som ikke tar ting alvorlig og når jeg ser bloggere og også kjendiser som går frem som et dårlig forbilde blir jeg helt matt. Hvorfor ikke bruke stemmen du har til å bidra med noe positivt for noen andre enn deg selv og egen inntekt? De kjendisene som bruker påvirkningskraften sin til noe positivt ser jeg på som de beste menneskene her på jorden, Sophia Bush og Ian Somerhalder er to jeg virkelig forguder.

For de av dere som følger meg privat vet allerede at jeg skal på en charity event i slutten av oktober som er satt igang av  ISF, Ian Somerhalder Foundation. Billett til denne eventen var bursdagsgave til meg selv og jeg håper og tror at jeg vil treffe flere som brenner etter å gjøre en forskjell (ikke bare møte en haug av kvinner som vil humpe beinet til Ian, kremt). Jeg har også en liten plan i tilknytning til denne eventen jeg håper at jeg kan sette til livs, jeg krysser fingrene alt jeg kan. Både Ian Somerhalder (Damon), Nina Dobrev (Elena), Candice Accola (Caroline) og David Anders (John Gilbert) fra Vampire Diaries kommer til å være på eventen, så det blir spennende!

Oktober er også måneden hvor Dyrevennlige Bloggere skal bli helt nytt! Ny nettside er ‘in the making’ og hele prosjektet skal over til engelsk. Vårt lille team har både små og store planer og forhåpentligvis vil alt gå slik vi ønsker. Når nettsiden er oppe og går vil det dukke opp konkurranser og annet i den forbindelse og jeg er i ekstase!! Jeg elsker å sette idèer jeg har til livs og jeg elsker menneskene som hjelper meg på veien. Min kjære Silje har laget logoen for oss og hennes estetiske sans hadde jeg trolig krepert uten, og 9cko er min høyre hånd som fikser alt det jeg aldri får tid til å ta meg av. Forhåpentligvis vil dere like det hele når det er oppe og går, jeg skal ihvertfall jobbe rumpa av meg for at alt skal gå i boks.

I går oppdaget jeg forresten at 9cko har fått nettbutikk og selger samme type smykker som ringen jeg fikk i posten for en tid tilbake. Jeg elsker virkelig ringen jeg fikk av henne, den er fantastisk fin! Sjekk ut http://epla.no/shops/9cko/ dersom du har lyst på noe fint og unikt.

Jeg håper høstmørket ikke har tatt knekken på dere i Norge, husk at det er lov og ta pauser med kakao og nettshopping! Ha en herlig helg alle sammen og takk for at du er finfin leser, me love you longtime!

Sist men ikke minst, bildedryss fra Maui:

Read the rest of this entry »

{ 14 Comments }

HCs månedlige snakk: Om å overleve høsten

Jeg har “advart” dere faste lesere om at jeg ville introdusere månedlige innlegg som handler om litt annet enn hudpleie og makeup, bare for å kanskje få en noe mer personlig touch her og der og siden det nå går mot høst, falt det seg naturlig å skrive om hvordan jeg overlever høsten og noen tips og triks jeg benytter meg av.

(Og om noen har tips til hva jeg skal kalle disse innleggene….. DEL! For ‘månedlig snakk’ er jo bare tull)

Plutselig var august over og man trår med ett inn i en høstmåned og jeg vet ihvertfall at jeg sitter og lurer på hvor i all verden det ble av sommeren. Nå skal jeg neppe klage siden sommeren her i California varer en stund til, men jeg ser flere og flere deppestatuser, meldinger og twitterupdates som depper om været og høsten som plutselig dukket opp. En av de tingene jeg elsker med å bo i California er at vi ikke har de tydelige forskjellene mellom årstider. Da jeg bodde i Norge kunne jeg merke at menneskene rundt meg ble surere med årstidene, de surnet litt som sur melk. Klaging på været, sutring og kvasse kommentarer ble hyppigere jo mer høst og vinteren nærmet seg. Jeg antar det er det man kaller vinterdepresjon, noe jeg selv hadde i stor grad da jeg bodde i Norge og jeg må ærlig si at jeg ikke savner det. Her er det ganske så annerledes, menneskene er egentlig ikke styrt av årstider og vær i særlig stor grad. De klager ikke engang på den ekstreme heten! Noe jeg absolutt gjør……

Uansett, jeg er fast tilhenger av at det man fokuserer på er det man tiltrekker seg og jeg har på et vis opparbeidet meg en liten oppskrift på ting jeg gjør og fokuserer på når de mørkere månedene nærmer seg. Det ble nesten naturlig å dele min lille “oppskrift” med dere nå som jeg vet høstværet angriper for fullt.

Jeg tror vi alle har små ting som gir oss en ilende lykkefølelse på innsiden, om det så er å gå tur i skogen, tenne stearinlys, donere penger til veldedig formål, eller handle et nytt par med sko. Selvom jeg har blitt flinkere til å ta med meg disse tingene i hverdagen generelt, tar jeg de frem og misbruker dem når mørket faller over oss. Her i California skjer ikke dette før i oktober-november og selvom det hverken er snø eller isende kulde her vi bor, så er min norske sjel altfor vant til vinterdepresjonen så jeg gjør automatisk små ting for å gi meg selv lykkefølelse når sommeren er over.

‘Hverdagsluksus’ er et ord jeg elsker og forguder og også noe jeg forsøker å unne meg ofte. Dette er kanskje noe jeg har praktisert i toppen 9 måneder, men det hjelper å ha disse små tingene rundt meg som gjør at hverdagens ulumskheter ikke tar overhånd.

For meg er disse tingene feks:

• Stearinlys. Jeg bruker flammeløse fordi min bedre halvdel hater lukten av stearinlys, det er også tryggere i et hus med to hunder + fostervalp.
• Nye bøker. Da jeg oppdaget at det går an å handle brukte bøker på amazon.com endret livet mitt seg drastisk. Boksamlingen min vokser og vokser.
• Fine planer. Om det så er planer om julefeiring eller en liten ferie, noe å se frem til gir meg alltid lykkefølelse.
• Meg-dager. Alenetid er fantastisk.
• Skrivebøker.

Stearinlys og bøker

Noe av det beste jeg vet er å ha slitne hunder på sofaen og det å krølle meg sammen i sofakroken min med stearinlys og bøker. Denne måneden har jeg falt helt for The Hunger Gamestriologien av Suzanne Collins, det er bøker jeg kan anbefale til alle, både unge og gamle. Jeg kan egentlig ikke fordra fiksjon, men jeg forelsket meg helt i bøkene fra de første sidene og leste èn bok om dagen. De er spennende som bare fy, så med unntak av spisepauser satt jeg som forhekset og leste, leste og leste.Å kjøpe alle tre bøkene var ikke spesielt dyr heller og bøker er tollfritt om du handler fra utenlandsk nettbutikk, noe som alltid kommer godt med. FAN-TAS-TISKE bøker som du absolutt bør få med deg dersom du liker å lese.

Forloveden min kom på en merkverdig og artig ny parhobby, nemlig det å lese bøker sammen. Derfor har jeg kjøpt World War Z som vi faktisk skal lese for hverandre. Det tar en liten evighet å komme igjennom en full bok, men det er maks koselig og noe jeg aldri har gjort før. Krigsbok om zombier er neppe noe jeg ville lest på egenhånd……men greit nok.

Alenetid og meg-tid

Nå har ikke jeg en jobb som er stressende i form av lite søvn og jobb jeg ikke kan fordra, men jeg setter allikevel av mye tid for bare meg hvor jeg enten kan ligge opp-ned i sofaen og lese eller ta evig lange bad. Jeg liker å unne meg spadager i favorittsalongen min her vi bor, jeg har også laget en how-to på hjemmespa du kan følge for litt hverdagsluksus.

Fine planer og prosjekter

Fordi både jeg og min bedre halvdel har jobb hvor vi kan ta oss ferier når vi vil, reiser vi ofte på småturer bare for å koble av. I slutten av september skal vi til Maui (Hawaii er kanskje mer kjent navn…selvom øya jo heter Maui) for å feire at vi har vært forlovet i ett år. September er også min bursdagsmåned hvor jeg krever tur til Napa, mest fordi jeg vil lære meg å kjøre bil i Napa Valley (lite biler, dødt sted….kremt).

Om du er alene eller sammen med noen, ikke undervurder ferietid som ikke er ferietid. Bruk en hel dag på sofaen med filmer, les en hel dag i strekk eller dra på road trips for å lufte hodet. Det hjelper en hel masse! Vi har date nights så ofte vi kan og det er alltid koselig med vofsefri (de har barnevakt) hvor vi kan gjøre typisk parting bare oss to.

Kjenner du meg, eller om du har fulgt meg en stund vet du at jeg er prosjektmenneske og jeg har alltid små prosjekter jeg jobber med, det gjør meg positivt stresset og lykkelig på samme tid. Det er noe med følelsen av å ha utrettet noe, jeg elsker den følelsen og isteden for å sette meg store umulige mål jeg blir skuffet over å ikke klare å oppnå, setter jeg meg små mål som er gøy å utføre. Denne høstens prosjekt blir både bryllupsplanlegging, starte noe gøy på engelsk med hjelp av noen fine vampyrer (det var ikke veldig konkret, mer info kommer neste måned!) og også det å få lappen her i USA. For ikke lenge siden kjøpte jeg meg en liten Ford Focus 2012 modell fordi jeg ville lære å kjøre i egen bil og det å ikke ha lappen i USA er fullstendig håpløst. Selvom jeg hater å lære nye ting har jeg verdens mest tålmodige lærer (aka min bedre halvdel) og det å suse avgårde er i grunn ganske gøy. Spesielt fordi USA har ekstremt få rundkjøringer og min kjære Fluffy (bilen min…) er automat. Enkle greier!

I tillegg har vi for fullt begynt å fostre valper her i Bay Area California og på søndag kommer vår tredje fostervalp! Egentlig fjerde, men den første valgte vi å beholde. Om noen brenner for vofser og vil lese om hvordan fostring i USA fungerer, trykk her for å lese mitt innlegg jeg skrev i hverdagsbloggen min for en tid tilbake. Det er lite som rører meg mer enn å hjelpe små babyer til et nytt og trygt hjem og selvom det er trist å gi slipp på dem er gleden av å vite at de får en trygg fremtid verdt det triste.

Jeg har små og store planer for denne nettsiden, tilbud på diverse og oppstarting av nye ting, som dukker opp om ikke lenge. Allerede uken jeg er på ferie på Maui dukker det opp noe jeg tror og håper dere vil like. Dere som følger meg på Facebook vet allerede hva jeg mener siden jeg aldri klarer å holde ting for meg selv, er du i overkant nysgjerrig oppdaterer jeg dere fortløpende der på nye prosjekter og idèer som dukker opp!

Sist men ikke minst, jeg har alltid ønsket meg et ekstraliv og min kjære Silje har heklet en ekstralivsopp til meg! Hun har startet nettbutikk og kan hekle både stort og smått, verdt å besøke om du vil ha noe unikt eller en lykkesopp (jeg innbiller meg at min ekstralivsopp bringer lykke…og jeg har ikke kjørt ned noen enda!)

Håper alle får en super måned og hverken drukner i løv, regn eller mørke!

{ 30 Comments }