HildeChristina.com

Se min hatt og nye høstfavoritter!

Høsten har ikke truffet oss helt her i California enda, men jeg har allikevel brukt høsten som en unnskyldning til å kjøpe inn nye ting!

Her er noen av favorittene jeg har fått de siste ukene.

Nine West ’Snowdrift’ Bootie

Disse skoene har jeg hatt på wish listen min på nordstrom.com en god stund og da de ble nedsatt til ca 340 norske kroner, måtte jeg ha dem. De er ikke akkurat noe man kan bruke på is, men siden det aldri går under frysepunktet her uansett, er de perfekte som høstsko. Det beste er nesten at de gir meg høstfeeling, men allikevel har høy hæl. Jeg bruker veldig lite flate sko, disse er perfekte for meg!

Caslon® Marled Poncho

Da jeg oppdaget at ponchoer er noe det dukker opp mye av i høst, ble jeg veldig, veldig glad! Jeg elsker ponchoer. Ikke bare er de fine, de er også utrolig enkle å kaste på seg. Denne er suuupermyk og passe varm. Den kan fint brukes allerede nå, men da om kveldene. Den er faktisk finere på enn jeg trodde den kom til å være. Prisen var 500,-.

Jeg har denne i en varm bruntone kalt camel twist, jeg kjøpte også en annen fra Halogen i en kaldere brungrå farge. På den måten har jeg to ponchoer, den ene til høstvær og den andre som kan brukes gjennom hele vinteren.

Dorfman Pacific ‘Sara Jess’ Hat

Om høsten forvandles jeg til en hattejente. Jeg liker ikke luer fordi jeg synes jeg ser ut som et egg med dem, men jeg elsker hatter! Spesielt er jeg fan av hatter som er laget av tykt ullstoff, fordi de da både er varme og fine på samme tid.

Denne typen hatt har jeg aldri eid før, men jeg elsker den og gleder meg til å bruke den med støvler og poncho. Denne er også veldig god og varm, perfekt for høstbruk. Prisen var 255,-

August Hat Flower Conductor Cap

Denne minner meg litt om slike luer menn brukte for 50 år siden, jeg elsker den! Den er tykk og veldig god og varm, men blomstedetaljen gjør den fort mer feminin enn den typen lue min morfar brukte. Prisen var 150,-.

Nå kan høsten bare komme, jeg er forberedt! Jeg har kjøpt inn noen gode skjerf i fine farger og jeg fyller opp ønskelisten min med strikk og store gensere. Jeg elsker høst!

Trykk på bildene for å se de større. Alt er kjøpt på nordstrom.com!

{ 35 Comments }

Jeg gir bort hudpleieprogram!

Edit: Takk til alle som meldte seg på trekningen av hudpleieprogram! Jeg har kontaktet et par av dere og det er også mulig flere av dere vil bli kontaktet. Jeg bestemte meg for å få omtaler fra flere, ikke nødvendigvis for å publisere alle, men for å selv kunne se om kundene mine er fornøyde eller ikke.

En stund nå har jeg villet gi bort et hudpleieprogram og deretter få en grundig omtale fra personen som mottar programmet, dette er noe mange av dere også har ønsket dere ! Siden dette er noe jeg kan dra nytte av både med tanke på en grundig gjesteomtale og også for å se hva hudpleieprogrammene mitt kan hjelpe med, så er det på tide å sette denne idèen til livs!

Det er riktignok noen retningslinjer ved dette, derfor vil jeg at du skal lese hele dette innlegget før du sender meg mail eller gjør noe annet.

Hudpleieprogrammet jeg gir bort vil være det mest grundige, med fri oppfølgning i 1 år etter mottatt program.

Her er retningslinjer og krav:

1. For å kunne være med i trekningen av dette programmet, må du skrive en grundig gjesteomtale for meg 6-12 måneder etter at du har mottatt programmet. Dette vil være juridisk bindende, du kan altså ikke ombestemme deg og nekte å skrive omtalen etter at du har fått program fra meg. Omtalen må inneholde resultater underveis og info om hudtype, om du er fornøyd osv. Bilder er fint, men ikke et krav om du ikke er komfortabel med det. Du kan være 100% anonym dersom du ønsker det, jeg kommer ikke til å publisere navnet ditt med mindre du ønsker det selv.
2. Fordi jeg ønsker en omtale, er det et krav at du er i stand til å skrive skikkelig norsk. Jeg forventer ikke at du skal skrive som en forfatter eller helt perfekt, men siden omtale skal publiseres her har jeg liten lyst til å måtte skrive om hele omtalen, skrivefeil i annenhver setning er derfor ikke helt optimalt.
3. Du må fylle ut skjemaet på denne siden. Alle punktene må fylles ut og merk mailen/fyll ut ‘subject’ feltet med “Trekning hudpleieprogram”. Ikke send meg mail, fyll ut skjemaet.

Jeg har ingen krav til hudtype, kjønn, alder eller noe i den retningen, alle er velkomne til å sende meg info!

Når programmet vil sendes til vinneren er jeg ikke 100% sikker på enda siden jeg er midt i to andre prosjekter jeg må ha ferdig innen jul, men jeg vil tippe at program sendes deg rundt juletider. En “vinner” trekker jeg riktignok om noen uker, jeg kommer til å oppdatere dette innlegget og facebook når vinneren er trukket.

Jeg kommer sansynligvis til å velge en person jeg har hørt navnet på tidligere, høyst sansynlig blir det en av dere som følger meg på facebook og som jeg har sett navnet på til nå. Har du aldri snakket med meg, lagt igjen kommentar eller annet er det selvfølgelig bare å sende inn skjema allikevel, dette er ikke noe som er 100% fastsatt. Dette er heller ikke noe jeg gjør for å være nazi eller få fans på facebook, men jeg stoler mer på dere jeg har sett navnet på og jeg vil helst unngå å gå på en smell.

Spørsmål eller annet kan legges i kommentarfeltet! Jeg håper jeg har dekket det meste med dette innlegget, men det er sikkert noe jeg har glemt.

God helg og lykke til!

{ 52 Comments }

Min kur for hyppig hodepine.

Kanskje litt utenfor hudpleie, men nyttig allikevel….?

Jeg kan ikke fordra de gangene min bror har rett, men i dette tilfellet må jeg faktisk gi ham cred. Tidligere slet jeg med hodepine nesten hver eneste dag og selv om det var noe jeg ble vant til etter mange år med det samme, så var det ofte veldig plagsomt og jeg brukte mye smertestillende for å fungere normalt.

Min bror sa at jeg måtte drikke mer vann og at hodepine som regel var forbundet med dehydrering og at man ikke drikker nok vann, men jeg nektet for jeg er virkelig ikke fan av vann. Jeg har aldri likt det og det eneste jeg liker er vann med kullsyre. Å kjøpe vann med kullsyre i Norge blir ganske så dyrt i lengden så dette var ikke noe jeg kunne gjøre da jeg bodde i Norge.

Etter at jeg flyttet til USA og innså at vannet her smaker klor, sjekket jeg prisene på vann med kullsyre og de er jo ganske annerledes enn det prisene er i Norge, en litersflaske koster rundt 5 kroner. Problemet med mange typer kullsyrevann er at det inneholder mye sodium, ikke akkurat noe jeg føler for å innta i store mengder. Etter å ha lest på diverse etiketter fant jeg et merke som heter Arrowhead og begynte å kjøpe flaske etter flaske av dette vannet.

For noen uker siden ryddet jeg i skapet hvor vi har smertestillende og andre medisiner og jeg innså at vi har 8 ulike typer smertestillende……og det slo meg at jeg aldri tar smertestillende for hodepine lenger. Ikke bruker jeg briller mer enn jeg gjorde i Norge og jeg har ikke forandret noe annet, det eneste jeg gjør annerledes nå er at jeg drikker enormt mye mer vann enn jeg tidligere gjorde.

Pokker også, min bror hadde rett!

Trolig ikke noe som fungerer for alle, men verdt å teste om du sliter med hyppig hodepine!

{ 10 Comments }

Hilde Christinas Bryllup: Sted for bryllupsmottakelsen

Sted for middag og fest er booket! Det føles bra å ha startet så tidlig, for vi er virkelig godt i gang allerede og enda har vi 11 måneder igjen. Kirken ble booket og ferdigbetalt for en stund siden, her er bilder fra stedet vi skal ha bryllupsmottakelsen, som jeg tror er det norske ordet for reception (?).

Stedet vi har valgt bestemte jeg meg for for en god stund siden, mitt største krav da vi lette etter steder var at hunder må være tillatt. Chester og Dottie skal være med på festen og delta på festlighetene så det var et must at de kunne få være med. Heldigvis ble det slik at det stedet jeg hadde høyest på listen min, både tillater hunder og er perfekt på alle andre måter.

Vi (les: jeg) har valgt en vingård, da Chataeu Julien i Carmel. Carmel er noen timer fra her i bor og vingården ligger ca 15 minutter fra kirken vi skal vies i.

Omgivelsene er idylliske og rett frem fantastiske. Jeg elsker alt ved stedet, fra støynivået som er lavt til fjellene som synes i bakgrunnen og sist, men ikke minst: Det faktum at booking av stedet også gir oss en bryllupskoordinator som tar seg av mat (de har kokk på stedet), vin og bar (all vinen de bruker lages på vingården), kake, blomster, dekorasjoner, transport, lys, dansegulv osv osv. Veldig greit at alt er samlet på et sted, for da slipper man å forholde seg til 15 ulike mennesker og bedrifter. Det eneste vi må ta oss av på egenhånd er antrekk, DJ (fordi vi ikke vil ha han de skaffet…men de kan egentlig skaffe det også) og hva slags bil vi vil fraktes i fra kirken og til vingården og deretter til after party, dersom det faller på plass.

Det ble mye snakk, tid for bilder!

Veien opp mot hovedinngangen….som ser veldig lang ut, men som egentlig ikke er det.

Great Hall, som er rommet du kommer inn i når du går inn hovedinngangen.

Dette området skal fylles med cocktailbord, hvor hors d’oeuvres vil serveres til gjestene mens vi blir fotografert ved kirken.

Jeg kan ikke fordra bryllup hvor det er ventetid man ikke kan fylle med noe som helst, derfor har vi valgt ut ulike hors d’oeuvres som vil serveres på vingården idet gjestene ankommer, i tillegg til vinbar og også bar for alt annet. Jeg, min bedre halvdel og nærmeste familie skal fotograferes ved kirken før vi fotograferes ved vingården etter at vi ankommer og dødtid kan derfor fylle med snacks og muligheten til å begynne å bli god og brisen. Dette var veldig viktig for meg! Ikke delen med å bli brisen, men at gjestene faktisk kan mingle og blir “underholdt” mens de venter på at vi skal ankomme.
Vingården har servitører som hjelper oss og som vil gå rundt og servere hors d’oeuvres fra brett. Vi vurderte buffet, men fordi jeg er lite fan av køer ved buffeene, blir servering på denne måten bedre.

Vi er ferdige med detaljer rundt cocktailbordene og belysning, en DJ vil også begynne å spille rolig musikk når gjestene kommer, eget innlegg kommer om disse tingene.

Under dette tårnet er hovedinngangen. Elsker dette! Lurer på om jeg kommer til å få dem til å heise et norsk flagg på den lille balkongen…..

Her ser du fra området hvor hors d’oeuvres vil serveres og opp mot området hvor bord vil settes opp og hvor middagen skal serveres. Dette er bare en tom plass per nå, derfor jeg ikke tok bedre bilde av det, men det er plassen foran porten dere ser i bakgrunnen som vil bli området hvor middag og alt annet skal skje.

Her ser dere forrresten også omgivelsene ganske godt, fjell overalt!

Veien dere ser litt av opp mot området hvor middagen vil serveres, vil ha lanterner langs veien. Annen belysning er også bestemt, det kommer det mye om i senere innlegg (jeg elsker og er nøye på belysning!).

Fra parkeringsplassen og trolig det første gjestene våre vil se når de ankommer.

Jeg har begynt å glede meg allerede, spesielt fordi dette virkelig går fremover. Vi har allerde betalt rundt 1/3 av hele bryllupet, noe som føles maks bra! Menyen ble fastsatt forrige uke med vin og champagne som skal serveres, så neste steg er å møte en DJ for å få en quote og snakke om hvordan alt skal skje fremover. Han kommer til å ta seg av musikk og også være den som sier hva som skal skje når og hvorfor og hvordan, så jeg skal velge med omhu!

Små og store planer er allerede på plass, blomster og farger er fastsatt og kjolen skal velges i desember! Da kommer min mor hit for å feire jul og sammen skal vi finne “the one”. Hvorvidt jeg kommer til å poste bilde av den jeg velger før dagen er usikkert, siden jeg ikke vil at min bedre halvdel klikker seg inn her og får se den før han skal (det bringer ulykke!), men jeg kommer til å ta med meg kamera på kjolejakt, uten tvil!

Det største som skjedde sist uke var at min andre forlover sa ja, jeg gleder meg bare enda mer nå ♥

Flere innlegg kommer! Og har dere tips eller ønsker til hva jeg bør skrive om er det selvfølgelig bare å skrike ut, jeg kommer til å ta for meg alt fra blomster til hår, men det er sikkert noe jeg har glemt så tips tas imot med stor takk!

{ 28 Comments }

Hilde Christinas bryllup: Forlovelsesringenes hysteri.

Forlovelsesringer er noe jeg burde ha skrevet om for lenge siden, men bedre sent enn aldri! Grunnen til at jeg ønsket å dedikere et helt innlegg til nettopp det er fordi dette er en mye større sak her i USA enn hjemme, jeg var absolutt ikke klar over galskapen det er rundt forlovelsesringer her i USA. Dette blir både litt om forlovelsesringen min og litt om hvor stor forskjell det er fra Norge til USA på akkurat dette.

For å gi det en grei sammenlikning: Forlovelsesring er nesten det samme som penisstørrelse.

Dette er på en måte en konkurranse, noe som i bunn og grunn gjør meg kvalm. Her snakker mennene åpent om dette med forlovelsesringer, de diskuterer og gir råd og det er en utrolig stor sak for dem. Det diskuteres karat og dollar i hytt og pine, jeg ante ikke hvor ekstremt dette var før jeg satt midt i galskapen selv og helst ville skyte alle som ville se ringen min.

Personlig bryr jeg meg ikke, jeg kunne fått en plastikkring og vært like fornøyd. Det er jo ikke ringen som har noe å si, det er det faktum at du har funnet den du vil dele livet ditt med.
Kvinnene her i USA tenker ikke slik. Nå er det ikke riktig å dra alle under en kam, men samtlige kvinner jeg har møtt til nå er fullstendig sprø rundt dette med forlovelsesringer. Det er liksom det som er det viktige og fokuset, ikke det faktum at du faktisk har funnet han du vil dele resten av livet ditt med.

Hold dere fast; kvinnene her sammenlikner forlovelsesringene sine. Har du en “bra” forlovelsesring, har du en bra mann i følge noen av disse menneskene. Derfor sammenlikner jeg det med penisstørrelse, for forlovesesringen du får her er mannens stolthet i større grad enn kvinnens stolhet. Gir mening? Nei.

Jeg synes dette er ufattelig kvalmt og hele galskapen gjør meg i grunn litt sint. Det mister i grunn litt av den gode delen når alt som teller er hvor mye penger mannen brukte på ringen du får.
Derfor, hver gang noen sier “Oh my gosh, let me see the ring!” til meg får de ikke et hvinende hyl og smil tilbake, de får spørsmålet “Really? You too? O….kay….”
Den ringen Hubby fridde til meg med, er ikke den ringen jeg har på fingeren min i dag. Dette fordi han ombestemte seg etter at han fridde og dermed dro tilbake til butikken og byttet den. Jeg ville ikke at han skulle bytte den, men etter å ha hørt på gnålet hans i rundt en uke fikk han gjøre som han ville og siden jeg ikke bryr meg stort spiller det ikke så altfor store rolle hva han bestemte seg for til slutt. Jeg tror ikke jeg har sett Rainier så stresset over noe som denne pokkers ringen før, det var virkelig en big deal på alle måter.

Min bedre halvdel jobber som RN (Registered Nurse), et yrke hvor man tjener godt over gjennomsnittet bra i USA. Derfor forstår jeg at han har latt seg dra inn i diskusjonen med gutta på jobb, hvor mye kostet ringen du ga henne liksom???!!!, selvom jeg overhodet ikke støtter den tankegangen. Det er faktisk slik blant noen av kollegaene sine at dersom en person nøyer seg med noe billig, så får de den typiske “Herregud, du er RN her altså, du kan ikke kjøpe sånne billige ting.”
Jeg ga klar beskjed om at jeg ikke kunne brydd meg mindre om hva ringen min koster, hvor mange karat den er og jeg ville heller ikke vite prisen. Hva slags ring han vil gi meg, er hans greie, hans gave til meg. Hvorvidt han vil briefe med penistørrelsen sin får være hans sak, jeg vil ikke være en del av det (derfor himler jeg også godt med øynene hver gang noen absolutt skal hvine over ringen jeg alltid har på meg).

Det eneste jeg ga ham streng beskjed om, var at den skulle ha firkantet stein og jeg ville også ha en tresteners ring (jeg er besatt av tall, alt har en betydning, også stenene i de ringene jeg nå har på meg).

Det er en “regel” her i USA som sier at forlovelsesringen du gir en kvinne, skal koste 2 1/2 månedslønnen din. Galskap! Jeg vet nå hvor mye min kostet, selvom han ikke vet at jeg vet. Hva den koster kommer jeg ikke til å publisere her, da tror jeg kanskje min far må legges inn og hjerteopereres på nytt. Dere som kjenner meg vet hva prisen var og prisene på disse ringene er såpass gale at de som jobber på f.eks. sykehus kjøper en lik ring med fake sten, fordi de er for redde til å ha dem på seg hele tiden. Hvorfor man da ikke bare kan droppe å ha på seg ring på jobb forsto jeg ikke først, men igjen går det på at det er en stolthet å ha en ring på fingeren og du går ikke uten med mindre du mister fingeren din.

Jeg har fått flere kultursjokk her, men dette var vel kanskje det kraftigste. I grunn er jeg veldig stolt over å være norsk og at jeg kan si at herlighet, så tragisk tankegang dere har rundt dette! Fokuset blir helt feil og selvom jeg elsker forlovelsesringen min, elsker jeg den fordi han ga meg den, ikke fordi den kostet det og det.

Det er ikke vanlig at mennene har forlovelsesring her, det er en kvinnesak. Derfor bruker ikke Rainier ring, det er kun jeg som har stempel som “taken”. I Norge er det vel kanskje mer vanlig at begge har forlovelsesringer og jeg kjenner et par her som også gjør det, men vi har ikke gjort det. Forlovelsesringen bæres også på venstre hånd her, mens i Norge bæres den som regel på høyre hånd (Gir ikke mening om du spør meg….).

Forlovelsesringen min kan jeg veldig lite om, sånn informasjonssett. Den har tre stener, er platinum og er over 2 karat. Grunnen til at jeg ville ha firkantet stein er fordi jeg ikke vil være som alle andre, en rund sten ble helt feil for meg.

Ringen jeg har under forlovelsesringen min fikk jeg av min bedre halvdel på ettårsdagen vår, den er gravert med noe fint i likhet med forlovelsesringen min. Gifteringen min kommer til å være identisk den jeg har under forlovelsesringen min nå, det er ikke vanlig praksis at gifteringer her skal matche i det hele tatt. Like greit, for da får vi begge det som vi vil!

Det kommer eget innlegg om gifteringene våre når dagen nærmer seg. De er allerede innkjøpt, men vi bærer dem riktignok ikke helt enda.

Ha en finfin helg!

{ 61 Comments }

Hilde Christinas bryllup: Carmel Mission Basilica / Kirken

Nå begynner endelig ting å falle ordentlig på plass, så da er det på tide med flere innlegg innen bryllup! Som de av dere som “kjenner” meg vet, min bedre halvdel er katolikk og derfor skal vi vies i en katolsk kirke. Den kirken vi (les: jeg) har valgt er Carmel Mission i Carmel, nært Monterey. Monterey er en av mine favorittbyer her i California, den er liten og skjønn og herlig og fantatisk og alle andre fine ord. Allerede da Rainier og jeg besøkte byen for lenge siden, bestemte jeg meg for at jeg ville gifte meg der.

Menigheten heter San Carlos Borromeo Mission, kirken heter Carmel Mission Basilica. Stedet er fra 1771 og rimelig gammelt, hele området minner meg egentlig litt om Spania (logisk nok).

Atomosfæren på området er fantastisk og passer oss begge veldig godt.

Etterspørselen er stor, men heldigvis har vi fått både dato og klokkeslett på plass. Stedet kostet litt ($1800), men det har vi heldigvis allerede betalt så vi slipper å tenke mer på de kostnadene.

Det “artige” med å gifte seg i en katolsk kirke, er at man må gjennom kurs. I korthet går dette ut på dagskurs med en prest, hvor du og partneren din må fylle ut papirer eller en “test” hver for seg, deretter skal man sammenlikne svarene og diskutere i samarbeid med presten. Deretter følger helgekurs, hvor man må diskutere ting som økonomi, barneoppdragelse, seksualitet (nei, jeg tuller ikke) osv innen ekteskap. Dette gjøres i samarbeid med et gift par som styrer det hele og mange andre gifte par.

Noen som ser bitterheten i ordene mine her, eller…? Å diskutere privatlivet mitt med vilt fremmede mennesker er ikke noe jeg setter høyt og jeg har forberedt meg på å rive ut mange hårstrå under kursing. Spesielt fordi vi faktisk ikke kan si høyt at vi ikke ønsker barn, gjør hele opplegget meg rimelig provosert. Den katolske kirke kan ikke vie deg dersom du ikke ønsker barn, fordi eksteskap i følge den katolske kirke består av to like deler: 1. Foreningen mellom mann og kvinn. 2. Barn.

Å lyve i kirken er jo ikke spesielt pent, jeg har egentlig bestemt meg for at å diskutere seksualitet med en prest er uaktuelt for min del så dette blir spennende!

Om noen ønsker at jeg skal skrive her hva kursing og slikt innebærer når vi kommer så langt, kan jeg gjerne gjøre det. Jeg kan ikke love at jeg ikke kommer til å bruke banneord eller sarkasme riktignok, det faller seg naturlig i den sammenheng (hah!).

Uansett, kirken er på plass og stedet for bryllupsfesten har vi også funnet. Med tanke på at det enda er et år igjen er vi ganske godt på vei allerede!

Mer kommer!

{ 39 Comments }